Hvorfor er det så vanskelig å gjennomskue løgnene som former vår forståelse av verden? Denne artikkelen hevder at moderne samfunn er gjennomsyret av propaganda, psykologisk påvirkning og maktstrukturer som arbeider for å styre hva befolkningen tenker, føler og frykter. Gjennom eksempler fra NATO, etterretningstjenester, medier og politikk argumenteres det for at den offisielle virkeligheten ofte fungerer som et skuespill som skjuler hvordan makten faktisk utøves. Hvis sannheten virkelig er den største trusselen mot de rådende maktstrukturene, blir kanskje den viktigste oppgaven å lære seg å se bak fortellingene som serveres oss hver eneste dag.
Hva skjer med et samfunn når løgnen ikke lenger er et avvik, men selve fundamentet for det politiske systemet? Med utgangspunkt i Aleksandr Solsjenitsyns refleksjoner om løgnens rolle i et samfunn spør denne artikkelen om dagens Norge i økende grad preges av et politisk skuespill der både makthavere og befolkning later som om demokratiet fungerer slik det blir fortalt. Valgløfter, politiske ritualer og fortellingen om «verdens beste land» settes opp mot en virkelighet preget av økende kontroll, fattiggjøring, korrupsjon og maktmisbruk. Kanskje begynner sann motstand ikke med store handlinger, men med det enkleste og vanskeligste steget: å nekte å delta i løgnen.
Gro Harlem Brundtland satt tre perioder som statsminister uten noen gang å ha vunnet et stortingsvalg som statsministerkandidat. Artikkelen gjennomgår Brundtlands år ved makten og hevder at perioden var preget av økte skatter, voksende offentlig sektor, høy arbeidsledighet, økonomiske problemer og stadig større statlig kontroll. Samtidig trekkes Kåre Willochs regjering frem som en periode med liberalisering, skattelettelser og økt personlig frihet. Teksten argumenterer for at norske velgere gjentatte ganger har valgt politikere og partier som har bidratt til den samme utviklingen, og stiller spørsmål ved hvorfor historiske erfaringer i så liten grad påvirker dagens politiske valg.
Hvorfor har mennesker gjennom historien vært så villige til å stole på ledere som senere viser seg å misbruke makten de fikk? Todd Hayen utforsker hvordan autoriteter ofte fremstiller sine handlinger som nødvendige og velvillige, samtidig som befolkningen oppmuntres til å ignorere tegn på manipulasjon, overgrep og bedrag. Med historiske paralleller til autoritære regimer argumenterer han for at faren ikke først og fremst ligger i lederne selv, men i vår tilbøyelighet til å tro at makthavere alltid handler i vår interesse. Kanskje er den viktigste lærdommen fra historien at frihet ikke bevares gjennom tillit til autoriteter, men gjennom viljen til å stille spørsmål ved dem.
Hva skjer med rettsstaten når en person kan bli tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling etter en anonym bekymringsmelding basert på politiske ytringer på Facebook? Saken mot Trond Harald Haaland har vekket oppsikt internasjonalt, men møtt nærmest total taushet fra norske medier og politikere, til tross for at den reiser alvorlige spørsmål om ytringsfrihet, rettssikkerhet og maktmisbruk. At en overlege skal ha godkjent tvangsinnleggelsen uten selv å ha lest de aktuelle innleggene, gjør historien enda mer oppsiktsvekkende. Hvis slike inngrep kan gjennomføres uten offentlig debatt eller politisk oppfølging, bør det bekymre langt flere enn dem som deler Haalands synspunkter.
Kan man i dagens Norge risikere å bli tvangsinnlagt for å kritisere myndighetenes politikk? Det var spørsmålet som meldte seg da Trond Harald Haaland, en profilert kritiker av koronatiltakene, ble innlagt under psykisk helsevern etter det som skal ha startet med en bekymringsmelding knyttet til hans aktivitet på Facebook. Selv om alle fakta ennå ikke var kjent da denne artikkelen ble skrevet, fremstod begrunnelsen for inngrepet som uklar, samtidig som advokaten hans møtte betydelige hindringer i forsøket på å få innsyn i saken. Dersom det viser seg at politiske ytringer har spilt en rolle i beslutningen, reiser det alvorlige spørsmål om ytringsfrihet, rettssikkerhet og maktbruk i et samfunn som kaller seg demokratisk.
Hva skjer med et menneske når virkeligheten det ser rundt seg stadig oftere kolliderer med alt det har blitt lært å tro? Todd Hayen bruker begrepet kognitiv dissonans til å beskrive den mentale belastningen mange opplever når de oppdager at myndigheter, institusjoner og samfunnsfortellinger ikke stemmer overens med egne observasjoner og erfaringer. Mens flertallet fortsetter å leve innenfor det etablerte verdensbildet, beskriver han hvordan stadig flere opplever en vedvarende følelse av at noe er fundamentalt galt. Kanskje er den mest krevende delen av å våkne ikke å se løgnene – men å leve videre i et samfunn som insisterer på at de ikke finnes.
Hetebølger, skogbranner og klimakatastrofer dominerer nyhetsbildet, men hvor mye av dette er fakta og hvor mye er fryktskapende journalistikk? Denne artikkelen samler forskning, analyser og kilder som utfordrer de mest dramatiske påstandene om menneskeskapte klimaendringer og forestående klimakollaps. Samtidig stilles det spørsmål ved hvorfor mediene nesten utelukkende slipper til én side av debatten. Før du lar deg skremme av dommedagsoverskriftene, kan det være verdt å se hva den andre siden faktisk har å si.
Hvor stor betydning har skatt hatt for historiens utvikling? Med utgangspunkt i Charles Adams' bok *For Good and Evil: The Impact of Taxes on the Course of Civilization* undersøker denne artikkelen sammenhengen mellom beskatning, økonomisk vekst og samfunnsmessig forfall. Gjennom eksempler fra Romerriket, Spania, Russland og andre historiske stormakter presenteres argumentet om at lave skatter fremmer velstand, mens høye skatter kan hemme produktivitet og utvikling. Artikkelen diskuterer også hvordan skattepolitikk påvirker frihet, investeringer og statens rolle i samfunnet.
Robotic Process Automation (RPA) er en teknologi som går ut på at man bruker software-roboter til å automatisere oppgaver i digitale systemer og software. Dette gjøres ved hjelp av ulike teknikker som emulerer menneskelige handlinger, og akkurat som mennesker kan slike software-roboter forstå innholdet på en skjerm, skrive inn tekst i et skjema på nett, navigere i ulike system, identifisere og hente ut data og en rekke andre funksjoner. Robotene kan gjøre dette raskere og mer konsistent enn enn mennesker, og uten behov for verken kaffepauser, mat eller fridager.
