
Halvor Næss argumenterer i denne teksten for at det eksisterer en grunnleggende motsetning mellom sivilsamfunnets frivillige samhandling og statens bruk av tvang. Mens etiske normer som ærlighet, eiendomsrett, gjensidighet og frivillighet vokser frem mellom mennesker som samarbeider fritt, bygger staten ifølge forfatteren på lover, reguleringer og maktmidler som bryter med disse prinsippene. Artikkelen drøfter hvordan begreper som sosial rettferdighet, trygghet og fellesskap ofte brukes til å legitimere stadig større statlig innflytelse, samtidig som individets ansvar og frihet svekkes. Næss hevder at varig fred, velstand og trygghet først og fremst skapes gjennom frivillig samarbeid i sivilsamfunnet, og advarer mot en utvikling der staten gradvis overtar stadig flere områder av menneskers liv.