Ukrainakrigens to sanne årsaker - det globale valutasystemets forestående kollaps

Artikkelbilde

Krigen i Ukraina fremstilles i denne artikkelen som langt mer enn en regional konflikt – den beskrives som et avgjørende oppgjør mellom et vestlig finansielt maktsystem og en fremvoksende multipolar verdensorden. Forfatteren argumenterer for at Vesten ikke primært kjemper mot Ukraina eller Russland, men for å bevare et økonomisk system bygget på gjeld, finansspekulasjon og global dominans. Med støtte i analyser fra blant andre Alex Krainer hevdes det at dagens pengesystem er grunnleggende ustabilt, og at permanente kriger har blitt en nødvendig mekanisme for å holde det i live. Når Ukraina-prosjektet nå ser ut til å mislykkes, reises spørsmålet om vi samtidig er vitne til begynnelsen på kollapsen av hele den vestlige modellen.

Hvor mye penger har Norge gitt til Ukraina?

Artikkelbilde

Norge har forpliktet seg til å bruke over 215 milliarder kroner på støtte til Ukraina frem mot 2030, men hvor mye kunne disse pengene ha gjort for helsevesen, eldreomsorg, skoler og andre velferdstjenester her hjemme? Denne artikkelen setter de enorme summene i perspektiv og stiller spørsmål ved norske myndigheters prioriteringer i en tid hvor mange offentlige tjenester sliter med ressursmangel. Samtidig rettes det skarp kritikk mot den fortsatte støtten til Zelenskyj-regimet, som forfatteren mener har utviklet seg i autoritær retning og bidrar til å forlenge en krig som allerede er tapt. Hvor lenge skal norske politikere fortsette å sende milliarder ut av landet mens regningen til slutt havner hos norske skattebetalere?

Det er opp til Europa sine innbyggere å si nei til krig

Artikkelbilde

Europa står ifølge Edward Lozansky ved et historisk veiskille der valget står mellom diplomati og en stadig farligere konfrontasjon med Russland. Artikkelen argumenterer for at NATO-utvidelsen og flere tiår med amerikansk utenrikspolitikk la grunnlaget for Ukraina-krigen, mens dagens europeiske ledere forsøker å holde konflikten gående til tross for de enorme menneskelige og økonomiske kostnadene. Samtidig hevdes det at Donald Trumps tilbakekomst representerer en mulighet for fred, mens EU-elitene i økende grad satser på opprustning og videre eskalering. Lozansky mener løsningen ikke ligger hos politikerne, men hos Europas borgere, som må ta tilbake kontrollen og stoppe kursen mot en ny storkrig.

Fra korona til Ukraina - den nye massepsykosen

Artikkelbilde

Hvorfor kollapser koronafortellingen samtidig som en ny og stadig sterkere fortelling om krigen i Ukraina tar dens plass? Mattias Desmet argumenterer for at begge fenomenene må forstås gjennom massepsykologiens linse, der frykt, frustrasjon og sosial uro samler seg rundt stadig nye objekter og fiendebilder. Han hevder at den samme dynamikken som preget pandemiårene nå er i ferd med å gjenta seg i møte med geopolitisk konflikt, samtidig som spørsmål om propaganda, sensur og maktmisbruk forblir ubesvart. Dersom historien skal lære oss noe, mener Desmet, er det at veien ut av massepsykosen ikke går gjennom mer frykt og konfrontasjon, men gjennom sannhet, dialog og motet til å se også motparten som et menneske.

De som ønsker at krigen i Ukraina skal fortsette er et monster

Artikkelbilde

Krigen i Ukraina nærmer seg slutten, men de som bidro til å skape katastrofen ser nok en gang ut til å slippe unna uten ansvar. Caitlin Johnstone retter her skarp kritikk mot vestlige politikere, medier og utenrikspolitiske miljøer som hun mener bevisst provoserte frem konflikten og blokkerte muligheter for fred. Samtidig avviser hun forsøk på å legge skylden på enkeltpersoner som Zelensky, og argumenterer for at ansvaret strekker seg langt inn i maktapparatet i Washington, London og NATO. Når ukrainere fortsatt betaler prisen for krigen, spør Johnstone hvorfor arkitektene bak katastrofen aldri stilles til ansvar.

Hvordan Europa sin politiske klasse begynte å ignorere virkeligheten

Artikkelbilde

Hvorfor har europeiske ledere blitt stadig mindre villige til å diskutere diplomati, kompromisser og Russlands sikkerhetsbekymringer i forbindelse med krigen i Ukraina? Denne artikkelen argumenterer for at europeisk politikk i økende grad preges av ideologiske fortellinger og moralsk innramming som fortrenger strategisk tenkning og realpolitikk. Med utgangspunkt i NATO-utvidelsen, EU-integrasjonen og utviklingen av det europeiske prosjektet hevdes det at språk, narrativer og politiske dogmer har gjort det vanskelig å føre en pragmatisk sikkerhetspolitikk. Forfatteren mener at Europas manglende evne til å revurdere sine egne premisser har bidratt til dagens krise, og etterlyser en tilbakevending til diplomati, rasjonalitet og en ny europeisk sikkerhetsarkitektur.

Økningen i ukrainske tap

Krigen i Ukraina beskrives her som en utmattelseskrig som har nådd et kritisk stadium der Ukrainas militære ressurser, logistikk og personell gradvis bryter sammen. Forfatteren argumenterer for at økende tap, mangel på soldater og sviktende forsyningslinjer har skapt en kaskadeeffekt som gjør de ukrainske frontlinjene stadig vanskeligere å opprettholde. Invasjonen av Kursk fremstilles som et risikabelt forsøk på å snu utviklingen, men hevdes i stedet å ha bidratt til ytterligere svekkelse av Ukrainas militære stilling. Samtidig advares det om at NATOs respons på et mulig ukrainsk nederlag kan bli den avgjørende faktoren for om konflikten avsluttes gjennom diplomati eller eskalerer til en langt farligere konfrontasjon mellom NATO og Russland.

Den stadig utvidende krigen

Har Vladimir Putins tilbakeholdenhet gjort en større krig uunngåelig? I denne artikkelen argumenterer Paul Craig Roberts for at Kreml gjennom en årrekke har undervurdert Vestens vilje til konfrontasjon og konsekvent svart for svakt på provokasjoner fra NATO og Ukraina. Han hevder at Russlands manglende evne til å håndheve egne røde linjer har oppmuntret til stadig nye eskaleringer, som nå har ført konflikten inn på russisk territorium. Roberts advarer om at dersom dagens utvikling fortsetter, kan resultatet bli en langt større konflikt mellom NATO og Russland med katastrofale konsekvenser for hele verden.

NATO sin krig mot Russland

Artikkelen argumenterer for at krigen i Ukraina ikke kan forstås som en isolert konflikt mellom Russland og Ukraina, men som resultatet av en langvarig geopolitisk konfrontasjon mellom Russland og NATO. Forfatteren hevder at vestlig støtte til regjeringsskiftet i Ukraina i 2014, militær oppbygging og saboteringen av tidligere fredsinitiativer bidro til å utløse og forlenge krigen. Videre argumenteres det for at NATOs omfattende militære støtte gjør alliansen til en aktiv part i konflikten, samtidig som stadig nye eskaleringer øker risikoen for en direkte konfrontasjon mellom atommakter. Artikkelen advarer mot konsekvensene av å ignorere Russlands sikkerhetsinteresser og etterlyser en tilbakevending til diplomati før konflikten utvikler seg til en langt større krise.

Den farlige besettelsen med territorium i en utmattelseskrig

Krigen i Ukraina analyseres her som en klassisk utmattelseskrig der målet først og fremst er å svekke motstanderens militære kapasitet, ikke å erobre territorium. Forfatteren argumenterer for at vestlige medier og politikere legger for stor vekt på territorielle gevinster, mens de overser de menneskelige og militære kostnadene ved offensiver som i liten grad endrer krigens strategiske retning. Ukrainas offensiv i Kursk trekkes frem som et eksempel på en operasjon som kan gi kortsiktige propagandaseire, men samtidig bidra til å svekke forsvaret av viktigere frontavsnitt. Artikkelen advarer også mot hvordan krigspropaganda, sensur og manglende rom for dissens kan hindre en realistisk vurdering av konfliktens utvikling og de sikkerhetspolitiske risikoene den innebærer.