Bruken av NATO-våpen for å angripe Russland er et kontroversielt tema på grunn av tvetydigheten om NATO sin rolle. Det vanlige argumentet fra de vestlige politiske media-elitene er at Ukraina ble angrepet i en uprovosert russisk invasjon, og at NATO har all rett til å hjelpe Ukraina med våpen for å forsvare seg selv. Dette er en tiltalende fortelling som tjener formålet med å produsere samtykke fra publikum til å sende våpen verdt milliarder av dollar for å bekjempe Russland. Hvis man aksepterer denne fortellingen anses det til og med å være umoralsk å legge restriksjoner på Ukraina når det gjelder hvor disse våpnene brukes, ettersom landet korrekt kjemper for sin overlevelse. Problemet med denne fortellingen er at NATO ikke er en passiv ikke-deltaker i denne krigen.
Krigen begynte i februar 2014 da vestlige regjeringer støttet kuppet i Ukraina, et kupp som fjernet den demokratisk valgte presidenten i Ukraina og erstattet ham med en regjering håndplukket av Washington.[1] På den nye ukrainske regjeringen sin første dag ble det etablert et partnerskap mellom CIA, MI6 og etterretningstjenestene til den nye regjeringen i Ukraina installert av USA.[2] Dette skjedde før det var noen konflikter mellom Russland og Ukraina, og det resulterte i 12 hemmelige CIA-baser langs de russiske grensene. I løpet av de neste 8 årene startet USA spenninger med Russland, bevæpnet Ukraina og saboterte Minsk-fredsavtalen for å utvide og svekke Russland.[3]
USAs utvikling av Ukraina som fullmektig mot Russland var årsaken til den russiske invasjonen i 2022. Som rapportert av New York Times: «Mot slutten av 2021, ifølge en høytstående europeisk tjenestemann, vurderte Putin om han skulle lansere sin fullskala invasjon da han møtte sjefen for en av Russlands viktigste spiontjenester, som fortalte ham at C.I.A., sammen med Storbritannias MI6, kontrollerte Ukraina og gjorde det til et strandhode for operasjoner mot Moskva”.[4]
Da Russland invaderte i 2022 tok de kontakt med Ukraina den første dagen etter krigsutbruddet for å starte forhandlinger om å innføre en fredsavtale som ville gjenopprette Ukrainas nøytralitet.[5] USA og Storbritannia saboterte Istanbul-fredsavtalen ved å love Zelensky alle våpnene han ville trenge hvis han ville gå bort fra fredsforhandlingene og kjempe. Både de israelske og tyrkiske meklerne bekreftet at USA valgte krig da de så en mulighet til å bekjempe Russland gjennom en proxy og dermed svekke en strategisk rival. Tallrike amerikanske ledere har siden uttrykt at dette er en stor krig ettersom de får svekket Russland uten å miste noen amerikanske tropper. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har avvist diplomati og insisterer på at «våpen er veien til fred».
Niall Ferguson skrev i Bloomberg i mars 2022 at amerikanske og britiske tjenestemenn hadde bekreftet at det eneste akseptable resultatet for krigen var Russlands militære nederlag og regimeskifte i Moskva. Målet var at «konflikten skulle utvides og dermed blø Putin», at «det eneste sluttspillet nå er slutten på Putin-regimet».[6] Den amerikanske Helsinki-kommisjonen hevdet i mars 2022 at fred må oppnås ved å «avkolonisere» Russland, ødeleggelsen av Russland ved å balkanisere det.[7] Polens president (Andrzej Duda) og den påtroppende utenrikspolitiske sjefen i EU (Kaja Kallas) har også definert seier i Ukraina når det gjelder å bryte Russland inn i mange små nasjoner.
NATO gir våpen, ammunisjon, trening, krigsplanlegging, etterretning, målvalg, styring av komplekse våpensystemer og leiesoldater for å bekjempe Russland – alt under dekke av å «hjelpe Ukraina» med å forsvare seg selv. NATO har autorisert bruk av langdistansemissiler for å angripe innenfor russisk territorium og gir sin støtte i invasjonen av russisk territorium. Fra Storbritannia til Tyskland blir suksessen med å erobre russisk territorium åpenlyst brukt som et argument for å sende flere våpen.
I denne sammenhengen, hvis vi ser på de faktiske målene til USA og NATO, snarere enn den barnlige påstanden om at USA bare prøver å beskytte demokratiet, så kan man bare konkludere med at NATO har gått til krig mot verdens største atommakt.
Russlands dilemma: Å oppmuntre NATO eller risikere atomkrig
Galskapen i NATO sine nådeløse eskaleringer i proxy-krigen i Ukraina hviler på narrativet om at Russland ikke vil forsvare sine røde linjer ettersom det avskrekkes av NATO. Denne vrangforestillingen eksisterer fordi alle russiske svar presenteres som "uprovoserte" og dermed oppstår tilsynelatende i et vakuum. Likevel, da den vestlige regjeringen styrtet den ukrainske regjeringen i februar 2014 og deretter truet den russiske marinebasen i Sevastopol, svarte Russland med å erobre Krim. Da vestlige regjeringer saboterte Minsk-avtalen i 7 år og deretter nektet å gi Russland noen sikkerhetsgarantier i desember 2021, svarte Russland med å invadere Ukraina i 2022. Da NATO begynte å sende våpen til Ukraina for å bekjempe Russland, svarte Russland med å annektere fire oblaster – Donetsk, Lugansk, Zaporizhiya og Kherson.
Hvordan vil Russland svare? Russland står overfor et dilemma: De har vært tilbakeholdne ettersom gjengjeldelser lett kan eskalere til en atomutveksling mellom NATO og Russland, men ved å unnlate å gjengjelde har de bare oppmuntret NATO. Vestlige medier omtaler Russlands manglende respons som en grunn til at NATO kan fortsette å eskalere, ettersom Russland ikke gjengjelder. Likevel, for hvert steg opp eskaleringsstigen, øker presset på Russland for å gjenopprette sin avskrekkende virkning.
Represalien vil komme, men Russland holder hodet kaldt for å bestemme når, hvor og hvordan det best tjener russiske interesser. Vestlige medier er besatt av målet om å ydmyke Putin uten å vurdere mulige konsekvenser. Alle som ber om en tilbakevending til sunn fornuft blir fordømt som myke mot Russland, og anerkjennelsen av Russlands atomavskrekking er framstilt som å akseptere Russlands "atomutpressing". Følgelig feires krighissing som moral, mens å ta til orde for diplomati blir fordømt som forsoning. I våre narrativdrevne medier anses til og med å argumentere for at NATO har gått til krig mot Russland som forræderisk ettersom det er avbildet som å "ta Russlands side".
Propagandaen hindrer oss i å stille det viktigste spørsmålet: Hvordan tror vi egentlig denne eskaleringen vil ende? Uavhengig av hvilken fortelling vi har solgt til vår egen offentlighet om å forsvare demokrati, fra Moskvas perspektiv, har NATO nå plassert seg i samme kategori som Napoleon og Hitler. La oss ta en historiebok og spørre oss selv hvordan Russland sannsynligvis vil reagere: kapitulasjon eller en kraftig reaksjon?
Jeg var på den indiske TV-kanalen WION og diskuterte NATO-våpen som ble brukt for å målrette russisk territorium.
Referanser:
[1] Ukraine crisis: Transcript of leaked Nuland-Pyatt call - BBC News
[2] The Spy War: How the C.I.A. Secretly Helps Ukraine Fight Putin - The New York Times (nytimes.com)
[3] Read the RAND report on how to overextend Russia: https://www.rand.org/pubs/research_reports/RR3063.html
[4] The Spy War: How the C.I.A. Secretly Helps Ukraine Fight Putin - The New York Times (nytimes.com)
[5] Address by the President to Ukrainians at the end of the first day of Russia's attacks — Official website of the President of Ukraine
[6] Niall Ferguson: Putin and Biden Misunderstand History in Ukraine War - Bloomberg
[7] Decolonizing Russia: a Moral and Strategic Imperative – CSCE