Kreml har en utrolig manglende evne til å konfrontere virkeligheten. Peter Koenig forklarer at NATO nå har invadert Russland ved å gå inn i Kursk, og Kreml later fortsatt som om de er involvert i en begrenset grensekonflikt med Ukraina i Donbas. Faktisk er Kreml så fjernet fra virkeligheten at Russlands ledere ikke var i stand til å forestille seg at en NATO-ledet og NATO-utstyrt styrke ville krysse inn i selve Russland, så de lot Kursk-regionen ble stående helt ubeskyttet.
Denne ydmykelsen av Russland er en direkte konsekvensen av den tankeløse måten Kreml har ført konflikten med Ukraina på. Vesten har gjort det klart fra begynnelsen i 2014 – for et tiår siden – da Washington styrtet den valgte ukrainske regjeringen og installerte en nynazistisk marionett, at Vesten var i krig med Russland. Man kunne ha trodd at Kreml ville ha erkjent at de ble konfrontert med en aggressiv vestlig fiende. I stedet kastet Kreml bort åtte år på å bønnfalle for Minsk-avtalen og for en gjensidig sikkerhetsavtale med Vesten, mens Vesten bygde og utstyrte en hær for Ukraina. Kreml ble til slutt tvunget til aksjon, noe det ikke var forberedt militært på da den ukrainske hæren var i ferd med å angripe de to utbryterrepublikkene i Donbas og massakrere den russiske befolkningen.
Den forsinkde russiske intervensjonen var så svak og så begrenset at den overrasket alle. Kreml understreket at hensikten var begrenset til Donbas og ikke var en invasjon av Ukraina. Følgelig møtte ikke Kiev noen hindringer i sin krig mot Russland. Kreml har ikke gjort noe for å ødelegge Ukrainas evne til å føre krig, slik den ukrainske/NATO-invasjonen av Russland selv viser.
Det har vært klart for meg fra begynnelsen at Putins manglende evne til å akseptere virkeligheten ville resultere i en gradvis utvidende krig, og at Putin ikke gjorde tilstrekkelig konvensjonell innsats for å holde konflikten konvensjonell. En stor russisk hær ser ikke ut til å være på bordet, som Putins mange forsikringer om at det ikke vil bli noen verneplikt indikerer. Følgelig har Kreml satt på plass taktiske atomstyrker for å ødelegge NATOs evne til å føre krig. Det ser ut til at spådommen jeg kom med for lenge siden, om at Putins evige tålmodighet vil føre direkte til atomkrig, er riktig.
Jeg lurer på om den ikke-vestlige verden er i stand til å forstå ondskapen som Vesten og Israel representerer. Ilana Mercer, selv en jøde og tidligere israelsk nybygger, beskriver den israelske legaliseringen av krigsforbrytelser her. Putin ser fortsatt ut til å mene at konflikten med NATO i Ukraina kan forhandles frem til en rimelig løsning. Hvis han mener dette aner han ikke hva han og Russland blir konfrontert med.
Kreml har feilberegnet hvert skritt på veien til Armageddon. Putin gjorde ingenting for å stoppe Washingtons styrting av den ukrainske regjeringen. Putin avslo forespørslene i 2014 fra Donbas-republikkene om å bli gjeninnlemmet i Russland som Krim. Hadde Putin akseptert forespørselen hadde det nå ikke vært noen krig. Putin så i åtte år på Vestens opprettelse av en ukrainsk hær og foretok ingen sammenlignbar oppbygging av russiske styrker. Han måtte stole på den semi-private Wagner-gruppen i de innledende stadiene av konflikten. Putin har ikke gjort noe for å håndheve noen av sine erklærte røde linjer, og har derfor alltid oppmuntret til flere provokasjoner som utvider konflikten. Han har ikke bygget en konvensjonell hær. Det NATO bør konfronteres med er hær på fire eller fem millioner høyt trente tropper, bevæpnet til tennene med de overlegne russiske våpensystemene. I stedet har Russland krigsspill som øver et forebyggende taktisk atomangrep for å avvæpne NATO.
Til Kremls forsvar kan man si at Kreml trodde på god vilje, på Vestens fornuft, og på Vestens evne til å leve og la leve. Men å tro dette, til tross for alle harde bevis på det motsatte, er uforklarlig.
Som Peter Koenig forteller oss: krigen har startet: “A NATO invasion of nuclear Russia is currently underway, and the world is unaware that it is in World War III”. Has President Putin’s Patience Reached Its Limits?