Kan et samfunn undergraves uten invasjon, militærmakt eller åpen krig? I dette intervjuet fra 1984 hevder den tidligere KGB-agenten Jurij Bezmenov at den mest effektive formen for erobring skjer gjennom ideologisk påvirkning og gradvis endring av hvordan mennesker oppfatter virkeligheten. Han beskriver en prosess som starter med demoralisering av befolkningen, fortsetter gjennom destabilisering av samfunnets sentrale institusjoner og til slutt kan ende i en dyp samfunnskrise. Enten man deler Bezmenovs analyse eller ikke, reiser hans refleksjoner spørsmål om propaganda, informasjonskontroll, polarisering og hvordan samfunn påvirkes når mennesker mister evnen eller viljen til å skille mellom fakta, fortellinger og politisk påvirkning.
Hvordan ser et imperium ut når det begynner å falle fra hverandre? Ifølge Chris Hedges er det ikke først og fremst preget av styrke, men av selvbedrag, korrupsjon, politisk teater og ledere som har mistet kontakten med virkeligheten. Ved å trekke paralleller til Romerriket og andre historiske stormakter argumenterer han for at dagens USA er fanget i den samme nedadgående spiralen, der demokratiske institusjoner tømmes for innhold mens økonomisk makt samles hos stadig færre. Når løgn erstatter sannhet og underholdning erstatter politikk, blir spørsmålet ikke om systemet er i forfall, men hvor langt forfallet allerede har kommet.
Krigen i Ukraina nærmer seg slutten, men de som bidro til å skape katastrofen ser nok en gang ut til å slippe unna uten ansvar. Caitlin Johnstone retter her skarp kritikk mot vestlige politikere, medier og utenrikspolitiske miljøer som hun mener bevisst provoserte frem konflikten og blokkerte muligheter for fred. Samtidig avviser hun forsøk på å legge skylden på enkeltpersoner som Zelensky, og argumenterer for at ansvaret strekker seg langt inn i maktapparatet i Washington, London og NATO. Når ukrainere fortsatt betaler prisen for krigen, spør Johnstone hvorfor arkitektene bak katastrofen aldri stilles til ansvar.
Hva skjer når man faktisk lytter til det Robert F. Kennedy Jr. selv sier, i stedet for karikaturene som ofte presenteres i mediene? I denne talen som ny helseminister tegner Kennedy et bilde av et helsevesen som har mistet offentlighetens tillit gjennom manglende åpenhet, interessekonflikter og en ensidig satsing på behandling fremfor forebygging. Han tar til orde for radikal transparens, uavhengig forskning og en bred gjennomgang av faktorer som kan bidra til den eksplosive veksten i kroniske sykdommer. Uansett hva man mener om Kennedy, er det vanskelig å ikke stille seg bak spørsmålet han reiser: Hvordan kan verdens rikeste land være blant verdens sykeste?
Kritikken mot Israels krigføring i Gaza og Vestens støtte til konflikten står sentralt i denne artikkelen, som også retter et bredere angrep mot vestlige maktstrukturer og medienes rolle. Arrestasjonen av journalisten Richard Medhurst trekkes frem som et eksempel på hvordan ytringsfrihet og pressefrihet gradvis innskrenkes når dominerende narrativer utfordres. Samtidig argumenteres det for at USA og dets allierte aktivt muliggjør krigen i Gaza, mens offentligheten påvirkes gjennom propaganda og informasjonskontroll. Teksten avsluttes med en kritikk av det amerikanske valgsystemet, som beskrives som et politisk teater der de grunnleggende maktstrukturene forblir uendret uavhengig av valgresultatet.
Et attentatforsøk mot Donald Trump, politisk uro og et stadig mer polarisert USA danner bakteppet for denne kritikken av det amerikanske politiske systemet. Forfatteren hevder at valgene i liten grad handler om reelle politiske alternativer, men snarere om å opprettholde makten til en politisk, byråkratisk og økonomisk elite som opererer uavhengig av velgernes ønsker. Gjennom en rekke eksempler trekkes det frem hvordan overvåking, militarisering av politiet, overkriminalisering og økende statlig kontroll gradvis har svekket individuelle friheter. Artikkelen argumenterer for at løsningen ikke ligger hos politikerne, men hos befolkningen selv, og stiller spørsmål ved om dagens demokratiske prosesser i det hele tatt er i stand til å gjenopprette friheten.
Verden fylles av stadig nye kriser, skandaler og dramatiske hendelser som kjemper om oppmerksomheten vår, men hva om det viktigste formålet er å holde oss distraherte, utmattede og splittede? I denne refleksjonen advarer Sylvia Shawcross mot å bli fanget i endeløse fortellinger som trekker mennesker inn i sinne, frykt og gjensidig fiendtlighet, mens de underliggende maktstrukturene fortsetter uforstyrret. Hun oppfordrer leseren til å bevare roen, tenke selv og ikke la seg drive til å feire andres lidelse eller demonisere mennesker som tenker annerledes. I en tid preget av kaos og manipulering kan kanskje den mest radikale handlingen være å holde fast ved sin egen menneskelighet.
Attentatforsøket mot Donald Trump i juli 2024 beskrives i denne artikkelen som et historisk øyeblikk med dype politiske og samfunnsmessige konsekvenser. Forfatteren trekker paralleller til tidligere attentater mot politiske ledere og setter hendelsen inn i en bredere historisk sammenheng preget av politisk vold, revolusjonære ideologier og økende polarisering. Artikkelen argumenterer for at dagens kanselleringskultur og ideologiske konflikter undergraver ytringsfrihet, toleranse og samfunnets stabilitet. Samtidig advares det om at den politiske utviklingen i USA og Vesten kan føre til mer uro, vold og ytterligere splittelse i årene som kommer.
Det amerikanske imperiet fremstilles ofte som en global forkjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter, men denne artikkelen argumenterer for at virkeligheten er en helt annen. Med utgangspunkt i Matt Kennards bok *The Racket* beskrives hvordan militærmakt, økonomisk dominans og politisk innflytelse brukes for å opprettholde et globalt imperium som samtidig undergraver både utenlandske samfunn og sin egen befolkning. Forfatteren hevder at endeløse kriger, militarisering og økonomisk utbytting har svekket USA innenfra og bidratt til sosialt forfall, økende ulikhet og demokratisk erosjon. Artikkelen advarer om at imperier som mister kontakten med virkeligheten ofte akselererer sin egen undergang, og spør om USA nå befinner seg i nettopp en slik fase.
Seymour Hershs oppsiktsvekkende påstander om saboteringen av Nord Stream-rørledningene har skapt internasjonal debatt. Med henvisning til anonyme kilder hevder den prisbelønte journalisten at operasjonen ble planlagt av amerikanske myndigheter og gjennomført med norsk bistand. Artikkelen gjennomgår Hershs avsløringer, de påståtte aktørene bak operasjonen og de økonomiske konsekvensene sabotasjen skal ha fått for Europa. Leseren henvises også til både originalartikkelen og en norsk oversettelse.
