Dette bildet vil leve i amerikansk historie. Den tidligere presidenten rykket til på scenen da han ble skutt, tok seg til ansiktet og falt i bakken. Øyeblikk senere ble Trump hjulpet på beina av Secret Service-agenter, og han leverte definitivt bevis på at han overlevde denne attentatet. Han løftet høyre knyttneve mot himmelen og sa til folkemengden: «Kjemp». Demokratene har hatet denne mannen fordi han ikke er en av dem, og han har sverget å tømme sumpen. Trumps lepper er knepet sammen, øynene hans smale, han stirrer ut mot verden og haken er trassig hevet. Det er striper av blod som strømmer fra det høyre øret hans og renner ned over kinnet.
Trump stirrer utover forbi dette øyeblikket. Han ser ikke bare på mengden, men mot den amerikanske offentligheten og verden. Men han ser også langt utover i fremtiden som venter vår nasjon og verden med intensjon om krig. Trump er trassig. Han kan fornemme krisen vi står overfor. Mannen som prøvde å drepe Trump mislyktes, men han skapte et øyeblikk som vil bli husket for evigheten. Dette er raskt i ferd med å bli det uutslettelige bildet av ikke bare Trumps kampanje, men også av vårt politisk splittede samfunn, som har brakt oss til kanten av politisk krise og konflikt.
Dette bildet tatt av Evan Vucci fra Associated Press, med Trump stående mot en klar blå himmel og fire Secret Service-agenter som klamrer seg til ham, forberedt på å ta en kule for å forsvare friheten, vil for alltid bli husket. Et amerikansk flagg svever over scenen, og skaper et ikonisk bilde som, fra historiens perspektiv, uten tvil vil dukke opp som å være vertskap for det amerikanske flagget over den kamp-arrede japanske øya Iwo Jima. Dette bildet vil symbolisere Trump for alltid.
Selve ideen om å myrde ledere som president Lincoln og president McKinley var en del av en internasjonal trend som begynte på 1800-tallet, og var basert på teorien om at en dramatisk handling var nødvendig for å utløse en revolusjon. Den ble kalt "Propagandaen av eller ved gjerningen", og den tok til orde for fysisk vold i en dramatisk, provoserende offentlig handling utført mot politiske fiender for å inspirere andre til å handle i et populært masseopprør eller revolusjon. Dette var en politisk filosofi som var en del av den radikale tankeprosessen som vokste frem med marxismen. Likevel ble det ikke presist forfektet av Marx, som generelt var en revolusjonær.
Det har vært fire presidenter myrdet og tre som ble såret, med to savnede siden 1865.
- Abraham Lincoln, 14 april, 1865.
- James A. Garfield, 2 juli, 1881.
- William McKinley, 6 september, 1901.
- Theodore Roosevelt, 14 oktober, 1912 (såret).
- Franklin D. Roosevelt, 15 februar, 1933 (5 skudd avfyrt men bommet).
- John F. Kennedy, 22 november, 1963.
- Gerald Ford, 5 og 22 september, 1975 (bommet).
- Ronald Reagan, 30 mars, 1981 (såret).
- George W. Bush, 10 mai, 2005 (håndgranat kastet men var blindgjenger).
- Donald Trump, 13 juli, 2024 (såret)
Datamaskinen vår har overvåket sivil uro på global skala. Det tallet økte kraftig i 2017 da Trump tiltrådte. Her er en video av opptøyene som brøt ut da Trump ble innsatt. De ble aldri tiltalt for å blande seg inn i en regjeringssesjon.
Denne kanselleringskulturen har undergravd høfligheten til befolkningen. Det vi må forstå er at noen attentater bare er utført av gale mennesker. Imidlertid er det andre som har blitt gjennomført som en del av en politisk agenda. Det er dette vår bekymring må fokusere på. Vi smuldrer opp i fullstendig kaos på grunn av denne kanselleringskulturen, der flertallet krever sensur av alle de er uenige med. Det avslutter selve grunnlaget for et fritt samfunn, men det verste er at dette er slutten på sivilisasjonen. Flertallet, med sin kanselleringskultur, skaper tyranni der vi ikke har lov til å være uenige. Likevel hevder de at de tar denne HANDLINGEN TIL FORSVAR FOR DEMOKRATIET. Det er absolutt ingen mulig måte noe samfunn kan overleve med en slik undertrykkelse.
 |
 |
 |
Det vi må dessverre må være bekymret for er at hatet og makttørsten er så polarisert; Jeg frykter at dypstaten vil myrde Trump hvis han vinner fordi han er mot dette tyranniet som inkluderer krig og klimaendringer. Kanskje den første som ble assosiert med denne nye radikale politiske filosofien om å bruke attentat som et politisk våpen ble født samme år som Karl Marx (1818–1883). Han var den italienske revolusjonæren Carlo Pisacane (1818–1857) som skrev i sitt "Politiske testamente" (1857) at "ideer springer ut av gjerninger og ikke omvendt."
En annen anarkist fra perioden, som kanskje var den mest innflytelsesrike figuren i anarkismebevegelsen og en av de viktigste grunnleggerne av den "sosialanarkistiske" tradisjonen, var Mikhail Bakunin (1814–1876). Bakunin samlet enorm prestisje som aktivist i denne perioden, noe som gjorde ham til en av Europas mest kjente ideologer. Bakunin fikk betydelig innflytelse blant radikale i hele Russland og Europa. I et av hans etterlatte brev fra 1870 til en franskmann angående det han kalte «den nåværende krisen», sa Bakunin tydelig at «vi må spre prinsippene våre, ikke med ord, men med handlinger, for dette er den mest populære, den mest potente, og den mest uimotståelige formen for propaganda.»
Bakunins ord ble popularisert av den franske sosialist-anarkisten Paul Brousse (1844–1912), som i 1877 nevnte Paris-kommunen fra 1871 og en arbeiderdemonstrasjon i Bern som proaktivt brukte det sosialistiske røde flagget. På 1880-tallet hadde slagordet begynt å bli brukt for å referere til bombing og tyrannrap. For å reflektere denne nye forståelsen av begrepet beskrev den italienske anarkisten Errico Malatesta (1853–1932) år senere, i 1895, "propaganda ved gjerning" som voldelige kommunale opprør designet for å tenne en forestående revolusjon.
Den anarkistiske bevegelsen som startet i Russland i 1878 ble kjent som Narodnaya Volya (Народная Воля på russisk; People's Will på engelsk). Denne revolusjonære anarkistiske gruppen ble inspirert av Sergei Nechayev (1847–1882) og "propaganda ved gjerningen"-teoretikeren Pisacane. Den russiske gruppen utviklet seg med ideer som målrettet drapet på "undertrykkelseslederne" som faktisk den riktige veien for alle politiske bevegelser der små ikke-statlige grupper burde bruke vold. De tok til orde for å bruke moderne teknologier som oppfinnelsen av dynamitt. Dette var den første anarkistiske gruppen som brukte slik dynamitt på utbredt grunnlag. Dette var opphavet til den russiske revolusjonen i 1917 og det følgende blodbadet. De ble myrdet 13. mars 1881 av Russlands tsar Alexander II (1818-1881) med en bombe som også drepte tsarens angriper. Alexander II ble også født samme år som Marx – 1818. Dette attentatet klarte ikke å inspirere til en revolusjon, men det tok et skritt i den retningen, og førte til slutt til den russiske revolusjonen 37 år senere (8,6 x 4,3).
Individuelle europeere engasjerte seg også i politisk motivert vold i løpet av 1800-tallet. For eksempel i 1893, bombet Auguste Vaillant (1861-1894), som var en fransk anarkist, det franske avdelingskammeret 9 desember samme år. Den anarkistiske bevegelsen utvidet seg gjennom en smitteprosess, og spredte seg fra nasjon til nasjon og til og med over hav. Mellom 1894 og 1896, under den økonomiske nedgangen, ble Frankrikes president Marie Francois Carnot, Spanias statsminister Antonio Cánovas del Castillo og Østerrike-Ungarns keiserinne Elisabeth av Bayern drept av anarkister. Dette var bakteppet for attentatet på president William McKinley i 1901 og hvorfor hans kone fryktet for livet hans.
William McKinley, som var USAs 25. president, ble myrdet 6 september 1901 inne i Temple of Music på eiendommen til den panamerikanske utstillingen i Buffalo, New York. Han håndhilste på publikum da Leon Czolgosz, en anarkist, skjøt ham to ganger i magen. McKinley døde seks dager senere. Leon Czolgosz jobbet på en fabrikk i Cleveland til han mistet jobben i en arbeidskonflikt i 1893. Etter det ser det ut til at han har blitt inspirert av den økonomiske uroen fra panikken i 1893 til å omfavne denne politiske teorien om anarkisme. Denne filosofien ble utbredt og diskutert selv på høyskoler. I 1901 avgjorde New Yorks høyesterett at handlingen med å identifisere seg som en anarkist i offentligheten var et brudd på freden.
Den 28 juni 1914 skjøt en serbisk nasjonalist i tenårene ned erkehertug Franz Ferdinand og hans kone, Sophie, mens kortesjen deres manøvrerte gjennom gatene i Sarajevo. Bosnia-Hercegovina var nettopp blitt annektert av Østerrike-Ungarn noen år tidligere mot nabolandet Serbias ønsker. Dette var arnestedet for politisk misnøye. Denne hendelsen utløste første verdenskrig omtrent en måned etter attentatet.
Denne delingen mellom venstre og høyre i USA og i Vesten har bygget seg opp siden 2007. Denne bevegelsen vil bli stadig mer voldelig siden modellene våre gikk inn i opptrenden i 2014. Flere og flere mennesker i mange land blir frustrerte, spesielt etter korona-lockdown'ene. Vi bør forvente økende frustrasjon med dette valget i 2024. Samtidig er det generelt en 19-års syklus i politiske attentater som ikke utelukker mer enn én i løpet av det sykliske tidsvinduet.