Mannen på scenen

Trykk her for å lese sammendrag

Verden fylles av stadig nye kriser, skandaler og dramatiske hendelser som kjemper om oppmerksomheten vår, men hva om det viktigste formålet er å holde oss distraherte, utmattede og splittede? I denne refleksjonen advarer Sylvia Shawcross mot å bli fanget i endeløse fortellinger som trekker mennesker inn i sinne, frykt og gjensidig fiendtlighet, mens de underliggende maktstrukturene fortsetter uforstyrret. Hun oppfordrer leseren til å bevare roen, tenke selv og ikke la seg drive til å feire andres lidelse eller demonisere mennesker som tenker annerledes. I en tid preget av kaos og manipulering kan kanskje den mest radikale handlingen være å holde fast ved sin egen menneskelighet.

Her er noen uoppfordrede råd fra en gammel kvinne som bor i villmarken i Canada. Jeg mener det godt.

Det er noe som skjer i verden som tok opp tiden din forrige uke. Det tok mesteparten av energien din sett i forhold til det du trodde på å jobbe mot. Så var det et attentat mot Donald Trump, som du har glemt alt om forrige uke. Og kanskje forrige uke hadde du glemt noe fra uken før som du ønsket å jobbe mot.

Gå tilbake til du kommer til et sted, her og nå, hvor du ikke vet hva du skal bry deg om og ikke bryr deg om. Fordi målet alltid var å få deg til dette punktet: utmattet, desillusjonert, forvirret og splittet.

Det skjedde noe med en mann på en scene. Du vil bli fortalt hva som skjedde. Du vil bli fortalt hvem som har skylden. Du vil bli delt over begge disse tingene. Du vil bli vist bilder og videoer som du nå vet er lett å lage. Du vil bli introdusert for folk som har en mening om det som har skjedd. Eksperter vil bli trukket frem.

Følelser vil bli overdrevet. Du vil finne deg selv i argumenter om eldre spørsmål om hvorvidt mannen på scenen er satan eller en helgen. Du vil se oppleve hat og en kultliknende kjærlighet.

Du vil tro at du skjønner sannheten selv. Du ville tatt feil. Du får all informasjonen det er bestemt at du skal få. Og argumentene var allerede forventet. Og mens du til slutt er utslitt, desillusjonert, forvirret og splittet, fortsetter maskinen i bakgrunnen.

Og hvis maskinen vil at du skal tro på noe for å fremme agendaen, da vil den gjøre det. Mannen på en scene ble angrepet av Iran, Kina, Russland, opposisjonen, et selvbetjent falskt flagg, en ensom gal våpenmann på rusmidler mot psykisk helse, LHBTQ2S+-aktivister, globalistiske eliter, en gruppe terrorister.

Du vil i taler høre de edle bønnene om å tone ned hatet fra de som var de verste forplanterne av det. Forvirrer det deg? Det burde. Det er ment å forvirre deg. Det er ingen unnskyldning eller anerkjennelse. Det er sjelløs retorikk som manipulerer for makt. Det er ikke noe ekte ved det.

Det eneste du trenger å vite er at denne hendelsen skjedde og at den ikke er over.

Posisjoner som en gang var tilgivende og/eller moderate og/eller tolerante, men ikke lenger slik, blir sementert på plass for alle mennesker som tror på noen eller alle de ovennevnte årsakene til at en mann på scenen ble angrepet. Og det betyr farlige tider. Det er ingen vei tilbake til en naiv-late som verden lenger for mange. Du må nå tro det du tror.

Gjør det for det gode og ikke for det onde. Det er valget som skal tas, og hvis du har vanskelig for å skjelne godt fra ondskap, se til ditt hjerte og sjel og spør om du velger å skade en annen i stedet for å skade en posisjon tatt av en annen. Det er omtrent så grunnleggende som det kan bli. Vil du såre den personen eller vil du såre det den personen står for?

Og viktigst av alt, ikke du må ikke feire andre si ulykke. Det er den stygge siden av å glede seg over smerten til andre, og det må stoppe for oss alle. Det er én ting å være dystert fast bestemt på å søke endring i en sak. Det er noe helt annet å ville forårsake alvorlig skade på en annen og/eller nyte å se det. Det er ikke noe å feire. Det forvrenger ganske enkelt det som rett og slett kan være et strengt, men bestemt ansikt, til et forvridd stygt ansikt.

Det kan antas at de sjokkerende hendelsene vil komme raskt og rasende den neste tiden. Husk problemet du trodde fullt og fast på, og hold deg godt fast og fortsett med lastebilkjøring. For det gode. Ikke for det onde. For livet. Ikke for døden.

Fred. Her. Nå.

Øreorm: