Dette er oversettelsen av helseminister Robert F. Kennedy Jr. sin velkomsttale til det amerikanske helsedepartementet den 19. februar 2025. Oversettelsen er gjort av Susanne Hearth og hentet fra følgende artikkel: Kennedy: – Fra profittstyrt sykdomsindustri til ekte folkehelse og respekt for naturen.

Synes det er viktig at folk faktisk hører på hva Kennedy selv sier fremfor å bare ukritisk høre på norske medier som tar ting ut av kontektst, kaller han for "konspirasjonsteoretiker" og så videre. Personlig kan jeg ikke helt forstå hvorfor noen skulle kunne være uening med noe av det han sier her, for meg er det sunn fornuft fra endre til annen. 

Tusen takk til dere alle.

Hei alle sammen.

Takk for introduksjonen, og takk for at dere har tatt vare på byrået under min bekreftelsesprosess. Jeg er svært, svært glad for å være her i dag. Jeg er stolt over at president Trump har utnevnt meg til denne tillitsposisjonen for å gjennomføre hans agenda om å gjøre Amerika friskt igjen. Dette er et oppdrag som president Trump og jeg deler, og som har inspirert en enorm bølge av entusiasme og støtte fra det amerikanske folket.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

I USA har seks av ti voksne minst én kronisk sykdom, og fire av ti har to eller flere. USA har den høyeste aldersjusterte kreftforekomsten blant 204 land i verden – nesten dobbelt så høy som det nest høyeste landet. Astma og autoimmune sykdommer er langt vanligere i USA enn i noen annen del av verden.

Før COVID hadde amerikanere en gjennomsnittlig forventet levealder på 7,8 år kortere enn sammenlignbare land, omtrent fire år kortere enn andre utviklede nasjoner. Autisme rammer nå 1 av 36 barn, en mer enn firedobling fra tidligere tiår. Atten prosent av tenåringer lider av fettlever, nesten 38 % er diabetikere eller prediabetikere, og over 40 % er overvektige eller har fedme.

Disse tilstandene var så godt som ukjente da min onkel var president, fra 1960 til 1963, da jeg selv var en 10 år gammel gutt. Sædkvalitet og testosteronnivå hos amerikanske gutter har sunket med rundt 50 %, og jenter når puberteten seks år tidligere enn tidligere generasjoner.

Vår eneste løsning på disse problemene ser ut til å være stadig flere farmasøytiske inngrep, som ikke ser ut til å løse problemet, og i mange tilfeller ser ut til å forverre det.

Overmedisinering, spesielt blant barn, er et økende problem. Over 3,4 millioner amerikanske barn bruker for tiden medisiner for ADD og ADHD, og likevel fortsetter tallene å stige.

President Trump har gitt meg i oppdrag å snu epidemien av kroniske sykdommer. Måten å gjøre det på er å realisere HHS sitt fulle potensial som forvalteren av det amerikanske helsevesenet. Dette er oppdraget jeg ønsker å dele med dere.

Jeg har et sterkt minne fra da jeg besøkte NIH som barn. En kvinne som jobbet for min mor, hadde en ektemann som var NIH-forsker. Da jeg var på den alderen, ønsket jeg selv å bli vitenskapsmann. Han tok meg med til NIH, til laboratoriene, hvor jeg fikk se på rottene og marsvinene og kikke gjennom mikroskopene.

For meg var dette en utrolig opplevelse – å se forskere engasjert i en eksistensiell søken etter sannhet, og som arbeidet for å gjøre vårt land sterkere og vårt folk sunnere.

Det var en annen tid. Amerika var på høyden av sin makt og prestisje, og hele verden så til oss for lederskap. Dette gjaldt spesielt NIH, CDC og FDA. De satte gullstandarden for vitenskap og forskning, og ble anerkjent og respektert over hele verden.

De ga oss vitenskapelige helter som Bernice Eddy, Sarah Elizabeth Stewart og Frances Kelsey.

Frances Kelsey var selvfølgelig den unge FDA-forskeren som, med sin stahet og integritet, reddet landet vårt fra thalidomidkatastrofen – en tragedie som førte til grusomme fødselsdefekter og deformiteter over hele Europa.

I 1962 hedret min onkel, John F. Kennedy, Frances Kelsey med Presidentens pris for fremragende føderal tjeneste, den høyeste sivile utmerkelsen i regjeringen.

Storheten til NIH var forankret i dets uangripelige integritet.

Det fortjente virkelig sitt rykte for å drive vitenskap i offentlighetens interesse.

Land som ikke hadde egne forskningsinstitusjoner, for eksempel de nye nasjonene i postkoloniale Afrika, hadde så stor tillit til amerikansk vitenskap at mange av dem skrev det inn i sine egne lover:

“Hvis FDA godkjenner det, er det også godkjent i vårt land.”

Jeg ønsker at etatene under HHS skal gjenvinne denne globale tilliten.

Og hva er veien til offentlig tillit?

Veien til tillit går alltid gjennom åpenhet. Åpenhet er grunnlaget for vitenskap, og det er grunnlaget for demokrati.

Jeg synes det er betydningsfullt at et overveldende flertall av mennene som signerte Uavhengighetserklæringen, nasjonens grunnleggere, også var borgerforskere.

Blant dem var:

• Thomas Jefferson

• George Washington

• John Adams

• James Madison

• Benjamin Franklin

• Benjamin Rush (lege)

• Josiah Bartlett (lege)

• Matthew Thornton (lege)

• Oliver Wolcott (lege)

Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens.

Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret.

Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter.

Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Derfor sa min onkel berømt:

“Ordet ‘hemmelighold’ er avskyelig i et fritt og åpent samfunn.”

Helsepolitikk har vært gjenstand for intense kontroverser i 20 år.

Men har du lagt merke til at kontroversen nesten utelukkende handler om hvem som skal betale for den?

Republikanere og demokrater utkjemper ville kamper i Kongressen, og det handler alltid om hvordan man kan fordele kostnadene.

For meg, som jeg har sagt før, er dette som å flytte rundt på dekkstoler på Titanic.

Helsen vår blir stadig verre.

Og når de totale kostnadene nå er over 4 billioner dollar, finnes det ingen gode løsninger, bare mindre dårlige.

Vi må begynne å stille et helt annet spørsmål:

Uansett hvem som betaler – hvorfor betaler vi så mye?

For øyeblikket betaler vi 2-3 ganger mer enn europeiske land for dårligere helseutfall.

Korrupsjon og ineffektivitet kan være en del av forklaringen.

Men hovedårsaken er ganske enkelt at amerikanere er svært, svært syke.

Vi er faktisk den sykeste nasjonen på jorden, med den høyeste belastningen av kroniske sykdommer i verdenshistorien.

Under COVID sto USA for 16 % av verdens COVID-dødsfall, selv om vi kun utgjør 4,2 % av verdens befolkning.

Så noe vi gjorde var fullstendig feil.

CDC sier at det er fordi vi er de sykeste menneskene i verden.

De sier at den gjennomsnittlige amerikaneren som døde av COVID, hadde 3,8 kroniske sykdommer.

Så døde de av COVID, eller døde de av kroniske sykdommer?

Ifølge noen anslag går 90 % av dagens helseutgifter til å håndtere kroniske sykdommer.

Da min onkel var president, var tallet null.

Vi hadde ikke engang medisiner for kroniske sykdommer den gangen.

Nå har det blitt en belastning som truer med å senke landet vårt.

Så, mitt hovedoppdrag i HHS, som jeg håper dere alle vil bli med meg på, er å snu epidemien av kroniske sykdommer i USA.

Hvordan skal vi gjøre det?

Det handler ikke om å erstatte én modell med en annen med makt.

Jeg kommer ikke til å tvinge mine overbevisninger på noen.

I stedet skal vi jobbe sammen for å innlede en ny æra med radikal åpenhet.

Kun gjennom radikal åpenhet kan vi gi amerikanerne reell informert samtykke, som er grunnmuren i demokratiet.

Åpenhet gjør det mulig for ulike parter å etablere en felles forståelse basert på gjensidig tillit til informasjon.

Dette er et grunnleggende prinsipp i vitenskapen.

Resultater må være reproduserbare.

Hele eksperimentet må være åpent for gransking og gjentakelse.

Det er ingen hemmelighet at mange av våre demokratiske institusjoner, men også vitenskap og medisin, ikke lenger er transparente.

Konsekvensen?

De har blitt ineffektive, dysfunksjonelle eller korrupte.

De har blitt fanget av profittdrevne industrier.

De har stagnert i byråkratisk hemmelighold og silo-tenkning.

De har mistet kontakten med vanlige borgere.

Men her er paradokset som mange aktivister må forstå:

De fleste som jobber i disse institusjonene, etatene og organisasjonene er faktisk kompetente, etiske, omsorgsfulle og idealistiske.

Jeg tror dette gjelder spesielt i HHS.

Da jeg var gutt, beundret jeg spesielt forskerne jeg så der, fordi jeg tenkte:

“Dette er de smarteste menneskene i verden, og likevel tjener de svært lite.”

De var dårlig betalt sammenlignet med mennesker som brukte høy IQ til å skaffe seg rikdom, status og makt.

Det betydde at de måtte være drevet av noe høyere, noe mer idealistisk.

Og det tror jeg fortsatt på i dag.

Jeg tror at de fleste av dere som er her, ikke er her for pengene.

Ingen går inn i offentlig tjeneste for å bli rik.

Det er helt sikkert.

På et grunnleggende nivå stoler jeg på idealismen til de fleste som jobber i HHS.

Samtidig forstår jeg den korrumperende kraften penger har, og hvordan de gjennomsyret og fanget institusjoner som vår.

Mitt mål som sekretær i HHS vil være å skape en kultur preget av:

• Kompetanse

• Etikk

• Åpenhet

• Transparens

• Omsorg

• Stolthet

Slik at enkeltpersoner som deler disse idealene, kan blomstre og lykkes.

De som ikke er villige til å omfavne disse verdiene, kan pensjonere seg.

Men jeg forstår at problemet ligger i systemet – ikke i menneskene som jobber i det.

Det er den største utfordringen.

Slik skal etatene under HHS-paraplyen gjenvinne sitt rykte som uangripelige kilder til vitenskapelig informasjon, som kan veilede politikkutforming, medisinske fagfolk, offentligheten og hele verden.

• Vi vil fjerne interessekonflikter i komiteer og forskningssamarbeid der det er mulig, eller balansere dem med andre interessenter.

• Vi vil stenge den roterende døren mellom myndigheter og industrien for å gjenopprette offentlig tillit.

• Vi vil gjøre data og beslutningsprosesser så åpne at folk ikke engang trenger å sende en FOIA-forespørsel for å få informasjon.

En annen grunn til at våre etater har mistet offentlig tillit, er at de har blitt for politiserte.

Men helse bør ikke være et politisk spørsmål.

Som jeg sa til president Trump forleden dag:

“Det finnes ikke demokratiske barn eller republikanske barn. Dette er våre barn, og vi ønsker alle å holde dem friske.”

Helse bør være et spørsmål om vitenskap og et spørsmål om grunnleggende menneskelig medfølelse.

Vitenskap blir politisert når makt og profitt er involvert – og makt og profitt er blinde for medfølelse.

Derfor henger reduksjon av pengenes innflytelse sammen med avpolitiseringen av HHS.

Jeg har snakket om vitenskap, og nå vil jeg snakke om medfølelse.

HHS er ansvarlig for programmer som Medicare og Medicaid, som til sammen dekker over 160 millioner amerikanere.

Den samme DOGE-teknologien som har avdekket massiv sløsing og svindel, kan også brukes til å forbedre… (setningen virker ufullstendig, vil du at jeg skal fortsette den?)

La oss tjene våre medborgere som er avhengige av disse programmene, og sørge for at ingen blir etterlatt eller ekskludert.

Vi skal sette en ny standard for høflighet, effektivitet, profesjonalitet og integritet – og vi skal gjøre HHS til en modell for resten av verden igjen.

Om politisering – og dette er personlig

Som dere vet, har jeg vært gjennom en svært polarisert bekreftelsesprosess.

Den tåken av narrativ krigføring vi lever i, har gjort det vanskelig å forstå hvem jeg er, hva jeg tror på, og hva jeg representerer.

Mange ganger, når jeg leser artikler som karakteriserer meg, tenker jeg:

“Jeg ville heller ikke hatt lyst til å jobbe for den fyren.”

Så siden vi nå er samlet her, har jeg en oppfordring til dere, mine nye kolleger:

La oss starte vårt samarbeid uten forutinntatte oppfatninger om hverandre.

La oss begynne på nytt, og la oss etablere en felles intensjon om å arbeide for det vi alle bryr oss om – helsen til det amerikanske folket.

I retur vil jeg gi dere et løfte.

Det handler også om forutinntatte oppfatninger.

Jeg vil begynne med å erkjenne at jeg gjennom hele min karriere har stilt mange vanskelige spørsmål, og jeg har kommet til mange upopulære konklusjoner.

Jeg kommer til å fortsette å stille slike spørsmål.

Men det jeg lover dere, er at jeg vil holde mine egne forutinntatte svar lett.

Jeg lover å være villig til å ta feil.

Jeg lover å lytte til alle interessenter, alle parter i samtalen – spesielt dem jeg tidligere har vært uenig med.

Jeg lover å holde et åpent sinn for alle muligheter og alle eventualiteter.

Jeg håper dere alle vil bli med meg i denne forpliktelsen, for helsen til vårt folk er langt viktigere enn å ha rett eller å bli rettferdiggjort.

Vi kan starte nå.

Forrige torsdag signerte president Trump en eksekutiv ordre om å opprette MAHA-kommisjonen, som skal undersøke hva som har forårsaket det dramatiske fallet i amerikansk helse de siste to generasjonene.

Vi vil derfor samle representanter fra alle perspektiver for å undersøke årsakene til den drastiske økningen i kroniske sykdommer.

Noen av faktorene vi vil granske har tidligere vært tabubelagte eller utilstrekkelig undersøkt, som for eksempel:

• Barnevaksinasjonsprogrammet

• Elektromagnetisk stråling

• Glyfosat og andre sprøytemidler

• Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer

• SSRI og andre psykiatriske medisiner

• PFA-er, PFOA-er og mikroplast

Ingenting vil være utenfor grensene for vår undersøkelse.

Uansett hvilke oppfatninger eller mistanker jeg tidligere har uttrykt, er jeg villig til å utsette dem alle for grundig og upartisk vitenskapelig granskning.

Dette skal være vår mal: Upartisk vitenskap.

Det er noe vi alle kan være stolte av – både i denne etaten og i vår rolle i å gjenreise amerikansk helse.

La oss bestille forskning som tilfredsstiller alle interessenter en gang for alle.

La oss bruke forskningsprotokoller vi alle er enige om på forhånd, og ikke endre resultatene halvveis i studiene bare fordi de viser seg å være ubeleilige.

La oss alle avpolitisere disse spørsmålene, gjenopprette et felles grunnlag for handling, og fornye søken etter eksistensiell sannhet – uten politiske hindringer og uten forutinntatte oppfatninger.

En enda større utfordring

Til slutt vil jeg be dere tenke over en enda større utfordring for denne etaten.

Hvis vi virkelig skal avslutte epidemien av kroniske sykdommer, må vi erkjenne sammenhengen mellom den fysiske nedbrytningen som nå preger vårt samfunn, og den gjennomgripende åndelige krisen som har etterlatt så mange unge mennesker fremmedgjorte, rotløse, frakoblede, uten mening og uten håp.

Åndelige og fysiske plager næres av hverandre.

De forsterker hverandre.

Vår helhetlige helse må begynne med et åndelig spørsmål:

• Hvordan forholder vi oss til oss selv?

• Hvordan forholder vi oss til hverandre?

• Hvordan forholder vi oss til våre lokalsamfunn?

• Hvordan forholder vi oss til planeten?

Krefter som lever av vår frykt

Profittinteresser og destruktive politiske aktører trives når vi er splittet, usikre og fragmenterte.

• Når vi lett kan propaganderes.

• Når vi lever i frykt, hjelpeløshet og offermentalitet.

Disse kreftene foretrekker at vi lever i terror og angst, fordi det lammer vår evne til kritisk tenkning og gjør oss mer føyelige og mer godtroende.

De ønsker at vi gjemmer oss fra oss selv, unngår våre egne indre skygger, og bedøver vår smerte og ensomhet gjennom sedasjon og distraksjon.

Den sanne veien til helse

Likevel vet vi innerst inne at kjærlighet og selvinnsikt er de eneste sanne veiene til god helse.

Her i HHS må vi ta på oss oppgaven med å veilede vårt land og verden mot spørring, skepsis og engasjement, slik at vi kan oppdage vår egen vei til å leve våre liv fullt ut, frigjøre potensialet i hver og en av oss, og ta gode personlige valg som lar oss nære, helbrede og utvikle oss selv.

Bare denne veien vil gjøre oss til effektive borgere i et demokrati.

Dette er utvilsomt den amerikanske identiteten vi ønsker for våre barn og deres barn.

Gjennom vårt eget eksempel på dedikasjon og integritet kan vi inspirere landet vårt i oppdraget om velvære og om å oppnå vår historiske misjon som en eksemplarisk nasjon.

Målene jeg har for HHS – åpenhet, informert valg, integritet og effektivitet – er bare mulig med deres hjelp.

Oppgaven foran oss er historisk – å snu en helsetrend som har forverret seg i 60 år.

Og jeg vet at vi kan gjøre det.

Jeg vet at en høyere standard for helse er mulig.

Og jeg vet det fordi jeg husker en tid da landet vårt var det sunneste og mest robuste i verden.

Med deres hjelp og engasjement kan vi vende tilbake til den tiden.

Vi kan få det igjen.

La oss komme i gang.