Forstå psykologien bak feilinformasjon

Artikkelbilde

Hvordan kan mennesker kan tro på feilinformasjon selv når den er uriktig eller dårlig dokumentert? Gjennom begreper som bekreftelsesbias, forankring, illusorisk sannhetseffekt, dobbelt prosessteori, autoritetstro og gruppefavorisering viser Dr. Nuurrianti Jalli hvordan mennesker ofte foretrekker informasjon som er enkel å bearbeide, passer med eksisterende oppfatninger og støttes av personer eller grupper de har tillit til. Poenget er at en bedre forståelse av disse psykologiske mekanismene kan gjøre oss bedre rustet til å gjenkjenne og motstå feilinformasjon.

Logiske feilslutninger

Logiske feilslutninger er argumentasjonsfeil som kan få påstander til å virke mer overbevisende enn de egentlig er. Denne siden gir en oversikt over ulike typer feilslutninger og viser hvordan de kan oppstå i diskusjoner, debatter og hverdagslige resonnementer. Ved å kjenne igjen slike feil blir det enklere å argumentere ryddig, vurdere andres påstander kritisk og unngå å trekke konklusjoner på sviktende grunnlag.

Svar fra kulturdepartementet om Sannhetsministeriet

Artikkelbilde

Hvem skal egentlig avgjøre hva som er sant og usant i et fritt samfunn? Med utgangspunkt i planene om et mulig norsk «senter for kildekritikk» argumenterer Terje Hansen for at den beste beskyttelsen mot desinformasjon ikke er mer kontroll, sensur eller autoriserte sannhetsforvaltere, men sterkere ytringsfrihet, kritisk tenkning og en befolkning som våger å utfordre etablerte sannheter. Han advarer mot forsøk på å bekjempe feilinformasjon gjennom institusjoner som selv kan bli redskaper for politisk påvirkning og narrativkontroll. Dersom sannheten virkelig tåler å bli undersøkt, bør den vel ikke trenge et eget departement til å beskytte den?

Hovedstrømsmedia var aldri objektiv

Kan vi stole på mediene når de samme mediene gang på gang har vist seg å videreformidle propaganda, skjule viktige historier og beskytte etablerte maktinteresser? Iain Davis argumenterer for at hovedstrømsmediene aldri har vært objektive, og at deres påståtte rolle som maktkritiske vaktbikkjer i stor grad er en myte. Når journalistikk i økende grad brukes til å forme holdninger fremfor å undersøke makt, blir kritisk tenkning viktigere enn noen gang. Kanskje er den mest verdifulle lærdommen ikke hvem vi skal stole på, men at vi bør være forsiktige med å stole blindt på noen som helst.