Denne teksten, av Dr. Nuurrianti Jalli, er hentet fra Doublethink Lab: Understanding the Psychology of Misinformation: Why People Believe in False Information?

Overesettelse er gjort ved hjelp av AI. Uthevingene er lagt på av meg.

Trykk her for å lese sammendrag Hvordan kan mennesker kan tro på feilinformasjon selv når den er uriktig eller dårlig dokumentert? Gjennom begreper som bekreftelsesbias, forankring, illusorisk sannhetseffekt, dobbelt prosessteori, autoritetstro og gruppefavorisering viser Dr. Nuurrianti Jalli hvordan mennesker ofte foretrekker informasjon som er enkel å bearbeide, passer med eksisterende oppfatninger og støttes av personer eller grupper de har tillit til. Poenget er at en bedre forståelse av disse psykologiske mekanismene kan gjøre oss bedre rustet til å gjenkjenne og motstå feilinformasjon.

Artikkelbilde

Dr. Nuurrianti Jalli
Assistant Professor of Communication Studies, Northern State University

Det er avgjørende å forstå informasjonsforstyrrelser fra alle perspektiver dersom vi skal kunne håndtere problemet

En av måtene å forstå informasjonsforstyrrelser på, det er å utforske de psykologiske faktorene som bidrar til dem. I denne artikkelen vil jeg trekke frem noen psykologiske skjevheter og prinsipper som kan hjelpe oss med å forstå hvorfor mennesker blir ofre for feilinformasjon.

Men før vi går videre er det viktig å forstå at mennesker har utviklet en preferanse for enkel og lettfattelig informasjon som krever liten mental innsats. Vi foretrekker også å befinne oss i en kognitivt komfortabel tilstand, noe som betyr at informasjon som strider mot det vi allerede tror på, ofte blir avvist med mindre vi er villige til å bearbeide den.

Å forstå vår preferanse for enklere informasjon med minimal mental innsats, og vår preferanse for kognitiv komfort, kan hjelpe oss med å forstå hvorfor enkelte av disse skjevhetene bidrar til informasjonsforstyrrelser.

Bekreftelsesbias

Bekreftelsesbias er tendensen mennesker har til å tro på informasjon som bekrefter deres egne oppfatninger og hypoteser. Hvis en person for eksempel blir eksponert for informasjon som er i tråd med vedkommendes personlige oppfatninger, og passer inn i det overordnede verdensbildet, vil personen ha en tendens til å tro på denne informasjonen.

Å bekrefte en eksisterende oppfatning krever liten mental innsats sammenlignet med å bearbeide ukjent eller ny informasjon. Ukjent informasjon krever kognitivt arbeid, mens informasjon som står i konflikt med våre verdier kan skape kognitivt ubehag. Mennesker foretrekker å være kognitivt komfortable. Derfor bidrar bekreftelse av eksisterende oppfatninger til å unngå ekstra mental innsats og kognitiv dissonans, som innebærer at vi liker å oppleve samsvar mellom våre oppfatninger og våre handlinger.

Illusorisk sannhetseffekt

Jo mer vi blir eksponert for bestemt informasjon, desto mer tilbøyelige er vi til å oppfatte den som sann.

Den illusoriske sannhetseffekten kan oppstå på to måter. Den første er gjennom gjentatte budskap. Gjentakelse skaper en følelse av gjenkjennelighet og kognitiv letthet. Dette er en metode som ofte brukes av annonsører som eksponerer mennesker for de samme annonsene gjentatte ganger, for å skape en følelse av gjenkjennelse. Dette kan igjen føre til en mer positiv vurdering.

For det andre oppfatter mennesker ofte medier eller informasjon med høy kontrast som mer troverdig. Medier med høy kontrast og tydelig presentert informasjon – som lettleste skrifttyper og bilder eller videoer med høy oppløsning – skaper kognitiv letthet, noe som påvirker mennesker til å vurdere informasjonen mer positivt.

Forankringsbias

Den første informasjonen vi hører om et tema er ofte den som fester seg i hukommelsen. Hvis det første vi hører om et tema er feil, kan vi likevel ta det til oss og bruke det som et utgangspunkt for å vurdere annen informasjon.

Igjen er en av årsakene til dette at ny informasjon krever mental innsats å bearbeide.

Mistenkeliggjort sannhet

Mistenkeliggjort sannhet kan observeres i mange sammenhenger. Innen journalistikken kan den oppstå når faktasjekkere eller medier feilaktig merker korrekt informasjon som feilinformasjon.

Når korrekt og informativt nyhetsinnhold feilaktig blir stemplet som unøyaktig kan slike falske advarsler redusere nyhetens troverdighet, selv om feilen senere blir rettet. Mediebrukere påvirkes ofte sterkt av den første informasjonen de mottar.

Dobbelt prosessteori

Innen psykologi forklarer dobbeltprosessteori hvordan tanker kan oppstå på to ulike måter eller som resultat av to forskjellige prosesser.

Disse to prosessene består ofte av en implisitt, ubevisst prosess – system 1, som er automatisk og krever liten innsats – og en eksplisitt, bevisst prosess – system 2, som er analytisk og krever mer innsats.

Som mennesker søker vi kognitiv letthet. Vi ønsker derfor ikke å tenke for mye over noe dersom det krever mye innsats. Informasjon – også falsk informasjon – som er lett for oss å bearbeide, har vi derfor lettere for å tro er sann. Jo enklere noe er å bearbeide, desto større er sannsynligheten for at vi oppfatter det som sant.

Robert Cialdinis prinsipper for påvirkning

Dr. Robert Cialdini beskriver i sin bok, The Psychology of Persuasion, seks grunnleggende prinsipper for påvirkning som kan brukes til å få mennesker til å endre mening, øke salg og også gjøre feilinformasjon mer troverdig.

To av prinsippene kan særlig gjøre det mer sannsynlig at mennesker tar til seg falsk informasjon: 1) sosialt bevis og 2) autoritetsprinsippet.

Sosialt bevis viser til menneskers tendens til å adoptere atferd og ideer de ser hos andre. Hvis et produkt eller en oppfatning blir populær vil flere mennesker ta det til seg. Dette gjelder særlig når vi er usikre på noe, og når vi opplever at menneskene som har en bestemt oppfatning, ligner på oss selv.

Det andre prinsippet er «autoritet». Vi er mer tilbøyelige til å ta til oss ideer eller oppfatninger som fremmes av noen vi oppfatter som en autoritet. Dette kan handle om to ting. Ytre kjennetegn på autoritet kan gjøre informasjon mer troverdig. Samtidig er kjendiser og personer som oppfattes som viktige eller autoritative på ett område, også mer tilbøyelige til å bli trodd på andre områder. Vi har derfor lettere for å adoptere en idé fra en kjendis eller autoritet, selv når vedkommende uttaler seg om et helt annet fagfelt.

Gruppefavorisering

Mennesker er mer tilbøyelige til å tro på feilinformasjon som deles av personer de oppfatter som en del av sin egen gruppe.

Dette skyldes at mennesker er sosiale vesener, og vi ønsker å bli akseptert av våre jevnaldrende. Psykologisk sett er det derfor forståelig at vi har en tendens til å favorisere gruppen vi tilhører, og tillegge dens oppfatninger og følelser større troverdighet. Vi ønsker også å være en del av gruppen og unngår derfor å skille oss ut.

Selvfavoriserende bias

Selvfavoriserende bias gjør at vi vurderer oss selv mer positivt.

Vi kan tro at informasjonen vi selv tror på, har større sannsynlighet for å være sann nettopp fordi vi tror på den. Hvis vi synes en idé er overbevisende eller interessant, kan vi tenke at den sannsynligvis er sann fordi vi vurderer den positivt og allerede tror på den.

Videre lesing