Artikkelbilde

I slutten av august i år sendte vi en henvendelse til Justisdepartementet angående at det var på gang noe som best må betegnes som et Sannhetsministerium smidd over G. Orwell’s lest. Justisdepartementet sendte vår henvendelse videre til Kultur- og likestillingsdepartementet, og de har nå svart oss:

Spørsmål om senter for kildekritikk
Vi viser til deres henvendelse, som ble oversendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet som rette fagdepartement. Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke innspill til arbeidet med en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Ett av innspillene er fra Faktisk.no, som foreslår støtte til etableringen av et senter for kildekritikk. Departementet har ikke tatt stilling til innspillet på nåværende tidspunkt.

Min kommentar:

Vi takket departementet for svaret.

Det er mye som kunne vært sagt om dette, men jeg vil starte med å si at det ikke er overraskende at Faktisk.no tilsynelatende er pådriver for dette. Det andre jeg vil si er at det kan være lov å håpe at det ble såpass mange reaksjoner på dette absurde prosjektet, som naturligvis handler om sensur og informasjonskontroll helt i Gro og Bill Gates ånd, at noen har forstått at det hele blir for parodisk og at man bør dra i håndbrekket. Vi får håpe at norske myndigheter og Kultur- og likestillingsdepartementet er å finne blant disse.

Men det viktigste her er kanskje å si noe om hva som er oppskriften som faktisk gir reell motstandskraft mot feil- og desinformasjon. Min mening er at vi filosofisk og epistemologisk har kommet helt ut på viddene her i Norge angående dette. Jeg skal nå prøve å skissere opp noe helt annet enn den retningen jeg synes vi beveger oss i, og jeg mener at reell motstandskraft mot desinformasjon og manipulasjon er en prosess omtrent slik:

De ovennevnte punkter medfører at vi blir mye flinkere til flere viktige ting, vi får nemlig økt evne:

Jeg kunne egentlig fortsatt med å liste opp fordelaktige punkter; punkter som er fordelaktige for oss som borgere og individer, og ikke bare fordelaktige for manipulative eller forbryterske myndigheter eller globale maktstrukturer.

Som du ser og kort oppsummert: de førstnevnte punktene gjør oss mer rustet til å stå i mot desinformasjon og manipulasjon fra alle hold, ikke bare fra våre erklærte fiender som per i dag er sagt å være Russland, Kina og Iran (!), men også fra hold som du per i dag blir fortalt (av dem selv) at har monopol på både sannhet og moral (våre egne myndigheter og vestlige organisasjoner).

Selve ambisjonen er utopi og en trojansk hest

Men når alt dette er sagt, må jeg avslutningsvis si at selve ambisjonen om å renske samfunnet for såkalt feilinformasjon eller usannheter er en ren utopi, det er selvfølgelig en umulighet å få til. Selve ambisjonen om dette er faktisk en trojansk hest som er perfekt egnet som dekke for å innføre et samfunn ala Orwells 1984 og Huxleys Brave New World.

Det har aldri gjennom historien eksistert et samfunn uten betydelige mengder usannheter og uriktig informasjon, og det kommer ei heller i fremtiden til å eksistere et slikt samfunn.