Denne teksten handler om hvordan sensur, propaganda og informasjonskontroll brukes for å opprettholde makt, og hvorfor sannhet og motstand mot løgnen er så viktig. Med utgangspunkt i sitater og refleksjoner om tyranni, frykt og undertrykkelse understrekes det at løgnen er skjør, og at sannheten fortsatt er dens største trussel. Det enkleste steget for et modig individ er å ikke være delaktig i løgnen. Et ord med sannhet veier opp for et hav av løgner.
I denne kompromissløse teksten hevder Caitlin Johnstone at tiden for tvil og usikkerhet er forbi: Den som fortsatt støtter Israel etter alt som har skjedd i Gaza, gjør det med åpne øyne. Hun argumenterer for at bevisene på massedrap, etnisk rensing og folkemord nå er så omfattende at videre støtte til Israel ikke kan forklares med uvitenhet, men må forstås som et bevisst moralsk valg. Samtidig retter hun skarp kritikk mot det hun beskriver som organiserte forsøk på sensur, karaktermord og knebling av kritikere. For Johnstone handler dette ikke lenger om politikk, men om et grunnleggende spørsmål om menneskelighet og moral.
Hvem skal egentlig avgjøre hva som er sant og usant i et fritt samfunn? Med utgangspunkt i planene om et mulig norsk «senter for kildekritikk» argumenterer Terje Hansen for at den beste beskyttelsen mot desinformasjon ikke er mer kontroll, sensur eller autoriserte sannhetsforvaltere, men sterkere ytringsfrihet, kritisk tenkning og en befolkning som våger å utfordre etablerte sannheter. Han advarer mot forsøk på å bekjempe feilinformasjon gjennom institusjoner som selv kan bli redskaper for politisk påvirkning og narrativkontroll. Dersom sannheten virkelig tåler å bli undersøkt, bør den vel ikke trenge et eget departement til å beskytte den?
Ytringsfrihet, sensur og statlig makt står i sentrum for denne beretningen om forfatteren CJ Hopkins' juridiske kamp mot tyske myndigheter. Etter å ha blitt tiltalt og dømt for bruk av et hakekors på et bokomslag som kritiserte koronapolitikken, hevder Hopkins at Tyskland beveger seg i en stadig mer autoritær retning der politisk opposisjon kriminaliseres. Gjennom egne erfaringer trekker han paralleller mellom dagens politiske klima, håndteringen av pandemien og historiske former for statlig kontroll og propaganda. Artikkelen argumenterer for at saken handler om langt mer enn én enkelt dom, og beskriver den som en del av en bredere kamp for ytringsfrihet og demokratiske rettigheter i Vesten.
Hva om helsemyndighetene visste at sentrale koronatiltak manglet vitenskapelig grunnlag, men valgte å holde informasjonen skjult for offentligheten? Steve Kirsch mener lekkede dokumenter fra Robert Koch Institute i Tyskland avslører nettopp dette: at myndigheter og helseeksperter kjente til svakhetene ved både masker, nedstengninger og vaksinasjonsstrategien, samtidig som de presenterte et helt annet budskap utad. Dersom innholdet i dokumentene stemmer, rokker det ved selve fundamentet for den offisielle fortellingen om pandemien og reiser alvorlige spørsmål om forholdet mellom politikk, vitenskap og offentlig tillit. Når neste krise kommer, vil folk fortsatt tro på dem som beviselig holdt tilbake informasjon sist?
Hva skjer med et samfunn når informasjonsstrømmen gradvis kontrolleres av et lite antall institusjoner som bestemmer hva folk skal få vite – og hva de aldri skal høre om? Todd Hayen argumenterer for at Vesten i stadig større grad fungerer som et lukket system, der viktige historier filtreres bort, alternative perspektiver stemples som upålitelige og befolkningen holdes innenfor et stadig snevrere informasjonsrom. Når mennesker mister tilgang til uavhengig informasjon, blir det vanskeligere å skille propaganda fra virkelighet og stadig lettere å manipulere den offentlige oppfatningen. Kanskje er den største faren ikke det vi blir fortalt – men alt det vi aldri får høre om.
EUs lov om digitale tjenester (Digital Services Act) fremstilles i denne artikkelen som en alvorlig trussel mot ytringsfriheten i Europa. Det argumenteres for at loven gir EU-kommisjonen omfattende myndighet til å påvirke hvordan sosiale medier håndterer innhold, særlig i situasjoner som defineres som kriser. Forfatteren hevder at tiltakene er et forsøk på å kontrollere den offentlige samtalen og begrense spredningen av informasjon som utfordrer etablerte politiske narrativer. Artikkelen bygger blant annet på vurderingene til filosofen og forskeren David Thunder, som advarer mot konsekvensene loven kan få for fri meningsutveksling.
Når ble det å bli fornærmet noe som krever beskyttelse fra samfunnet i stedet for noe mennesker forventes å håndtere selv? Den australske komikeren Steve Hughes bruker humor og satire til å utfordre forestillingen om at alle har en rett til å slippe å høre meninger, vitser eller synspunkter de misliker. Han argumenterer for at ytringsfrihet og et levende demokrati nødvendigvis innebærer at mennesker av og til vil bli provosert, irritert eller fornærmet av det andre sier. Kanskje er spørsmålet ikke hvordan vi kan unngå å bli krenket, men hvorfor vi har begynt å betrakte krenkelse som noe farligere enn det faktisk er.