Todd Hayen undersøker hvordan nesten all informasjon vi mottar, i praksis kommer fra andre hånd, og hvorfor dette krever en mer kritisk holdning til både medier, eksperter og etablerte fortellinger. Han mener problemet oppstår når mennesker slutter å betrakte informasjon som foreløpig og i stedet gjør bestemte narrativer til en del av sin identitet. Artikkelen argumenterer derfor for kontinuerlig kildekritikk, etterprøving og en vilje til å erkjenne at mye av det vi tror vi vet, kan være feil.
Hva om det verdensbildet de fleste av oss tar for gitt ikke er et resultat av fri tenkning, men av et livslangt program for sosial og politisk indoktrinering? Caitlin Johnstone hevder at massemedier, utdanning, politikk og kultur sammen skaper et kunstig virkelighetsbilde som holder mennesker fanget i forestillinger som først og fremst tjener makthavernes interesser. Jo dypere man undersøker hvordan samfunnet faktisk fungerer, desto vanskeligere blir det, mener hun, å opprettholde troen på de offisielle fortellingene om frihet, demokrati og selvbestemmelse. Men dersom dagens system hviler på løgner og manipulasjon, er det også sårbart – for sannheten har en tendens til å finne veien fram til slutt.
Klimakrisen fremstilles ofte som et vitenskapelig faktum og et globalt nødtilfelle, men denne artikkelen hevder at fortellingen i stor grad er drevet av finansielle og politiske interesser. Forfatteren argumenterer for at globale kapitalforvaltere, milliardærer, internasjonale organisasjoner og mediekonsern samarbeider om å fremme et narrativ som legitimerer omfattende inngrep i landbruk, energiproduksjon og matforsyning. Samtidig hevdes det at tradisjonelle bønder og matprodusenter utsettes for et stadig sterkere press, mens kunstig mat og industrielle alternativer løftes frem som fremtidens løsning. Artikkelen stiller spørsmål ved både klimavitenskapens premisser og motivene til aktørene som står bak den globale klimaagendaen.
Hvorfor er det så vanskelig å gjennomskue løgnene som former vår forståelse av verden? Denne artikkelen hevder at moderne samfunn er gjennomsyret av propaganda, psykologisk påvirkning og maktstrukturer som arbeider for å styre hva befolkningen tenker, føler og frykter. Gjennom eksempler fra NATO, etterretningstjenester, medier og politikk argumenteres det for at den offisielle virkeligheten ofte fungerer som et skuespill som skjuler hvordan makten faktisk utøves. Hvis sannheten virkelig er den største trusselen mot de rådende maktstrukturene, blir kanskje den viktigste oppgaven å lære seg å se bak fortellingene som serveres oss hver eneste dag.
Hetebølger, skogbranner og klimakatastrofer dominerer nyhetsbildet, men hvor mye av dette er fakta og hvor mye er fryktskapende journalistikk? Denne artikkelen samler forskning, analyser og kilder som utfordrer de mest dramatiske påstandene om menneskeskapte klimaendringer og forestående klimakollaps. Samtidig stilles det spørsmål ved hvorfor mediene nesten utelukkende slipper til én side av debatten. Før du lar deg skremme av dommedagsoverskriftene, kan det være verdt å se hva den andre siden faktisk har å si.
Hvordan vet du egentlig at det du tror er sant faktisk er sant? Todd Hayen reflekterer over hvorfor mennesker så ofte blir skråsikre på komplekse spørsmål, selv når de fleste av oss er avhengige av andres forskning, ekspertise og fortolkninger for å forstå verden. Han argumenterer for at søken etter sannhet krever både ydmykhet og vilje til å tåle usikkerhet, samtidig som man må være åpen for at motparten kan sitte på informasjon man selv mangler. Kanskje er den viktigste friheten av alle ikke retten til å ha sterke meninger, men retten til å stille spørsmål ved dem – også sine egne.
Klimadebatten har i flere tiår vært preget av dramatiske advarsler om at verden står på randen av katastrofe, men hvor mange av disse spådommene har faktisk slått til? I denne artikkelen gjennomgår Ove Bengt Berg en rekke varsler fra politikere, aktivister og internasjonale organisasjoner som gjennom årene har hevdet at menneskeheten har bare få år igjen til å avverge klimakollaps. Samtidig peker han på tidligere tiders klimafrykt, feilslåtte prognoser og klimapanelets egne advarsler om begrensningene ved å forutsi et komplekst og kaotisk klimasystem. Spørsmålet som stilles er om klimahysteriet først og fremst drives av vitenskapelige fakta – eller av menneskets evige fascinasjon for dommedagsfortellinger.
Kan vi stole på mediene når de samme mediene gang på gang har vist seg å videreformidle propaganda, skjule viktige historier og beskytte etablerte maktinteresser? Iain Davis argumenterer for at hovedstrømsmediene aldri har vært objektive, og at deres påståtte rolle som maktkritiske vaktbikkjer i stor grad er en myte. Når journalistikk i økende grad brukes til å forme holdninger fremfor å undersøke makt, blir kritisk tenkning viktigere enn noen gang. Kanskje er den mest verdifulle lærdommen ikke hvem vi skal stole på, men at vi bør være forsiktige med å stole blindt på noen som helst.
Hvorfor reagerer mennesker så ofte likt på de samme fortellingene, fryktene og politiske budskapene? Med utgangspunkt i Noam Chomskys analyse beskriver denne artikkelen ti strategier som angivelig brukes for å forme opinionen, styre oppmerksomheten og begrense befolkningens evne til kritisk tenkning. Fra distraksjon og følelsesmessig manipulasjon til skyldpåføring og kontroll over informasjon tegnes et bilde av et samfunn der påvirkning er langt mer systematisk enn mange er klar over. Hvis vi ønsker å tenke selvstendig, må vi først forstå hvordan våre tanker forsøkes påvirket.