Det er forferdelig mye "jeg vet at jeg har rett" prat som går rundt på begge sider. Jeg er bare nysgjerrig: hva gjør deg så sikker på at du har rett? Og hva gjør de andre så sikre på at de har rett? Med mindre du er Einstein eller noe, da er jeg sikker på at du (som resten av oss) og trenger å hente mesteparten av informasjonen din fra en annen kilde.
Selvsagt så kan du bruke sunn fornuft og magefølelsen når det kommer til informasjon som du mottar fra andre eksepertkilder, men jeg tviler på at du ville la onkel Bob utføre kirurgi på hjernen din med mindre onkel Bob var en godt trent hjernekirurg. "Hei, la meg fikse den svulsten der, alt jeg trenger er en god tang så skal jeg nok få den lille rakkeren ut". (Beklager, jeg måtte bare på nytt nevne onkel Bob: gjør det selv nevrokirurgen). Jeg tror ikke du ville latt han komme i nærheten av hjernen din.
Så hva gjør Dr. XYZ til en bedre nevrokirurg enn Dr. ABC? Vi behøver ikke gå inn på det her, men jeg er sikker på at du forstår poenget. (Se min "søster"-artikkel "Creating a World of Mistrust" for en annen vinkling på alt dette.) Det kan være mange faktorer som gjør at du velger den ene fremfor den andre, og med mindre du tar valget ditt i et utviklingsland hvor utdanningen er kjent for å være tvilsom; da er vanligvis valget ditt basert på "det beste av det beste". Det vil si at en sertifisert hjernekirurg mest sannsynlig kommer til å gjøre en god jobb. Mest sannsynlig kommer du ikke til å hetse Dr. ABC hvis du valgte Dr. XYZ og si ting som "Dr. ABC er fullstendig håpløs, han kan ikke se forskjell på en skalpell og en smørkniv!» Selv om det ER mulig, da er sannsynligheten for det veldig liten.
Så la oss se på denne ideen fra perspektivet til Covid, pandemier og alt annet som skjer i verden i dag.
Hvorfor kan alle som har tatt et bastant standpunkt angående alt dette være så forbannet sikre på at de har rett? Enda viktigere, hvorfor insisterer de på å nedverdige alle som ikke er på samme side som de selv er på? Jada vi kan selvsagt alle trøste og bære oss over det åpenbare i valgene våre, men jeg prøver å avstå fra fornærmelser rettet mot motparten. Jeg kan kaste noen stygge kommentarer mot de som jeg vet lurer oss med vilje, men det skal mye til for å overbevise meg om at hver eneste person som er med på alt dette er bevisst ondskapsfull (la oss se om jeg tar feil!).
Når det kommer til kontroversielle tema, slik som bakterieteori mot terrengteori eller Covid som en virkelighet mot Covid som en stor bløff; da tror jeg at det er viktig at man i det minste forsøker å ha et åpen sinn. Selv om vi er hellig overbeviste om at vi har rett så må vi forstå at det KAN finnes et motargument mot vårt standpunkt der ute, og på grunn av det må vi erkjenne at fullstendig intelligente og godt utdannede mennesker har en levedyktig posisjon som de kan innta.
Jeg er også spesielt forferdet over folk som vil utslette enhver prestasjon noen mennesker har gjort i denne kampen, mennesker som Robert Kennedy Jr., Del Bigtree med ICAN eller Dr. Robert Malone, kun fordi at de har vært inkonsekvente i sin troskap. Kanskje noen ganger antydet at de "tror på virus" eller "tror det var en slags pandemi" eller "tror at noen vaksiner kan være nyttige."
Selvsagt kan mange av disse standpunktene være det stikk motsatte av det vi tror er sant. Men jeg tror ikke det er forsvarlig å avfeie alt arbeidet de har gjort i sannhetens navn. Det får meg noen ganger til å lure på om folk som nedverdiger disse menneskene faktisk jobber for "den andre siden" (kontrollert opposisjon?) i et forsøk på å diskreditere noen av de mektigste og mest dedikerte blant oss.
La oss gå tilbake til spørsmålet "hvem tror du på, og hvorfor?". Ta da for eksempel bakterieteori mot terrengteori.
Bakterieteorien har eksistert lenge. Det samme har terrengteorien, akkurat like lenge da den faktisk begynte som en uenighet mellom to ledende forskere på 1800-tallet: Louis Pasteur med bakterieteorien og Antoine Béchamp med terrengteorien. Det er unødvendig å si at Pasteur sin teori vant og at moderne medisin nå er sentrert rundt teorien om at bakterier forårsaker sykdom, og at sykdom overføres fra person til person.
Debatten sluttet egentlig aldri og raser den dag i dag. Denne artikkelen vil ikke gå inn på hvilken teori som er korrekt (men jeg er ganke sikker på at jeg vet hvor de fleste av dere, inkludert meg, står). Poenget er hvorfor tror folk på det ene men ikke det andre? Dersom du var en vitenskapsmann som skulle studere disse to teoriene, da ville du være i en bedre posisjon til å argumentere for begge sidene. Men dersom du ikke er en vitenskapsmann, og er avhengig av forskningen til andre vitenskapsmenn, da stiller du selvsagt svakere. Det er flere andre kriterier som du må lene deg på for avgjøre, på egenhånd, hvilken hest du vil vedde på.
Dette er en utfordring vi alle møter hver eneste dag: dersom vi ikke utfører våre egne vitenskaplige eksperimenter, eller med vår generelle mangel på spesialkunnskap, eller til og med intelligens, foretar vår egen empiriske vurdering av mostridende ideer: hvordan gjør vi det da. Vel, en stor del av det er å stole på "det som virker fornuftig for oss" når ingen av teoriene blir forklart. Men selvsagt, igjen, dersom vi ikke er vitenskapsmenn så kan vi ikke egentlig vektlegge for mye slik en subjektiv evaluering.
Vi kan vite noe om vitenskap, vi kan gjøre grundige undersøkelse, og da kan vårt valg ha et vist element av sannhet til seg. Men vi kan aldri være helt sikre. Selv dyktige forskere kan ha vansker med å skille sannhet fra teori. Dersom de beste vitenskapsmennene i verden fortsatt har en åpen diskusjon og debatterer motstridende teorier, hvordan kan vi da velge den ene teorien fremfor den andre?
Jeg antyder ikke at det kun er vitenskaplige ekseperter som vet svaret. Det er langt i fra hva jeg antyder, jeg sier bare at det hver og en av oss "finner ut" er åpent for debatt. Jeg tror bare at vi bør være oppmerksome på det vi alle virkelig kjemper for: friheten til å kunne utrykke alle idéer.
Jeg veier absolutt inn andre kriterier for å avgjøre hvilken side av et argument jeg står på, og det er jeg sikker på at de fleste av dere andre også gjør. Jeg gir generelt mye oppmerksomhet til den teorien som ikke får mye oppmerksomhet, dette da de som promoterer denne teorien ikke har noe å tape. Den allerede etablerte teorien på den annen side har mye å tape dersom den ikke tåler en grundigere undersøkelse. Spesielt når det er mye penger bak den ene teorien men ikke den andre, da gir jeg som regel mer oppmerksomhet til den penge-fattige teorien fremfor å heie frem de med bunnløse lommer. Men ingen av disse kriteriene er kledd i jern selvsagt, så andre faktorer må tas med i betraktningen før jeg avgjør hvilken hest jeg vil satse på.
Så snart vi innenfor rammene av vår begrensede forståelse har tatt høyde for alt som kan tas høyde for, da tar vi et valg. Det andre valget er å alltid sitte på sidelinjen, klar til å avsløre mer informasjon som kan eller ikke kan gjøre det mer overbevisende. Alt for ofte ser jeg en radikal og dogmatisk avvisning av motstridende argumenter uten å ta hensyn til muligheten for vi kanskje ikke har 100% rett. Er ikke akkurat det vi kjemper for? Å tillate og tolerere debatt og diskusjon?
Det er mange ting jeg ville satset livet mitt på å være korrekt - an jeg har tatt det riktige valget med hensyn til hvilken teori jeg stiller meg bak. Men jeg håper at jeg aldri vil bli den som angriper den andre siden med spydigheter og ufine anklager, og kalle de som tror det motsatte for løgnere (jeg vet at noen er det, men ikke alle). Jeg tror ikke det vil fungere. Løgnere er bevist ondskapsfulle og bedragerske.
En person som har bestemt seg for forskjellige perspektiver fra hovedstrømsmedia, eller forskjellige perspektiver fra den alternative utfordrende posisjonen, er ikke alltid løgnere. Men mange av de sannhetssøkere og bør behandles som det - med respekt. De kan være villledet og de kan trenge mer informasjon, men de er ikke alltid fienden.
Todd Hayen er en registrert psykoterapeut som praktiserer i Toronto, Ontario, Canada. Han har en doktorgrad i dybdepsykoterapi og en MA i bevissthetsstudier. Han spesialiserer seg på jungiansk, arketypisk psykologi. Todd skriver også for sin egen substack som du kan lese her.