Mange politiske diskusjoner handler i realiteten om ett enkelt spørsmål: Hvem skal betale? Ved å undersøke skillet mellom positive og negative rettigheter utfordres ideen om at stadig flere ønsker og behov bør finansieres kollektivt. Hvor går grensen mellom frivillig samarbeid og tvungen omfordeling, og hvem har egentlig rett til å pålegge andre mennesker en kostnad? Dette er spørsmål som blir viktigere og viktigere i et samfunn hvor stadig flere regninger sendes til «fellesskapet».
Alexis de Tocqueville advarte mot at friheten sjelden går tapt gjennom revolusjoner eller åpen undertrykkelse alene. Like ofte svekkes den gradvis når mennesker frivillig gir fra seg ansvar og selvbestemmelse i bytte mot trygghet, komfort og statlig beskyttelse. Med utgangspunkt i Tocquevilles analyser utforsker denne teksten hvordan frihet ikke bare er et spørsmål om politiske institusjoner, men også om personlig ansvar, lokalt fellesskap og borgernes vilje til å styre sine egne liv. Når stadig flere oppgaver overlates til staten, risikerer samfunnet ifølge Tocqueville å skape et passivt og avhengig borgerskap som til slutt mister nettopp den friheten det forsøkte å sikre.
Halvor Næss argumenterer i denne teksten for at det eksisterer en grunnleggende motsetning mellom sivilsamfunnets frivillige samhandling og statens bruk av tvang. Mens etiske normer som ærlighet, eiendomsrett, gjensidighet og frivillighet vokser frem mellom mennesker som samarbeider fritt, bygger staten ifølge forfatteren på lover, reguleringer og maktmidler som bryter med disse prinsippene. Artikkelen drøfter hvordan begreper som sosial rettferdighet, trygghet og fellesskap ofte brukes til å legitimere stadig større statlig innflytelse, samtidig som individets ansvar og frihet svekkes. Næss hevder at varig fred, velstand og trygghet først og fremst skapes gjennom frivillig samarbeid i sivilsamfunnet, og advarer mot en utvikling der staten gradvis overtar stadig flere områder av menneskers liv.
