Fra korona til Ukraina - den nye massepsykosen

Artikkelbilde

Hvorfor kollapser koronafortellingen samtidig som en ny og stadig sterkere fortelling om krigen i Ukraina tar dens plass? Mattias Desmet argumenterer for at begge fenomenene må forstås gjennom massepsykologiens linse, der frykt, frustrasjon og sosial uro samler seg rundt stadig nye objekter og fiendebilder. Han hevder at den samme dynamikken som preget pandemiårene nå er i ferd med å gjenta seg i møte med geopolitisk konflikt, samtidig som spørsmål om propaganda, sensur og maktmisbruk forblir ubesvart. Dersom historien skal lære oss noe, mener Desmet, er det at veien ut av massepsykosen ikke går gjennom mer frykt og konfrontasjon, men gjennom sannhet, dialog og motet til å se også motparten som et menneske.

Revolusjonen er nå

Artikkelbilde

Hvis vi virkelig ønsker å forandre verden, må vi først forstå hvorfor den forblir slik den er. Caitlin Johnstone argumenterer for at den største hindringen for reell samfunnsendring ikke er mangel på løsninger, men at altfor mange mennesker fortsatt er fanget i et propagandaskapt verdensbilde som får dagens maktstrukturer til å fremstå som normale og uunngåelige. Derfor begynner enhver meningsfull revolusjon med å spre bevissthet, stille spørsmål ved de offisielle fortellingene og hjelpe mennesker med å se det som tidligere var skjult. Først når nok mennesker forstår hvordan systemet fungerer, kan det som i dag virker umulig plutselig bli uunngåelig.

Hovedstrømsmedia sitt verdenssyn er en masseprodusert kunstig psykose

Hva om det verdensbildet de fleste av oss tar for gitt ikke er et resultat av fri tenkning, men av et livslangt program for sosial og politisk indoktrinering? Caitlin Johnstone hevder at massemedier, utdanning, politikk og kultur sammen skaper et kunstig virkelighetsbilde som holder mennesker fanget i forestillinger som først og fremst tjener makthavernes interesser. Jo dypere man undersøker hvordan samfunnet faktisk fungerer, desto vanskeligere blir det, mener hun, å opprettholde troen på de offisielle fortellingene om frihet, demokrati og selvbestemmelse. Men dersom dagens system hviler på løgner og manipulasjon, er det også sårbart – for sannheten har en tendens til å finne veien fram til slutt.

Hva er verdens kraftigste våpen?

Hva er egentlig verdens mektigste våpen? Ikke stridsvogner, missiler eller atomvåpen, hevdes det her, men fortellingen – historien mennesker blir overbevist om å tro på. Denne teksten utforsker hvordan politiske, militære og samfunnsmessige prosjekter gjennom historien har vært avhengige av fortellinger som former hva mennesker oppfatter som sant, nødvendig og moralsk riktig. Når nok mennesker aksepterer den samme fortellingen, kan de fås til å støtte kriger, gi avkall på friheter eller akseptere tiltak de ellers ville ha avvist. Derfor blir kampen om fortellingene også en kamp om makten til å definere virkeligheten.

Et lukket system

Hva skjer med et samfunn når informasjonsstrømmen gradvis kontrolleres av et lite antall institusjoner som bestemmer hva folk skal få vite – og hva de aldri skal høre om? Todd Hayen argumenterer for at Vesten i stadig større grad fungerer som et lukket system, der viktige historier filtreres bort, alternative perspektiver stemples som upålitelige og befolkningen holdes innenfor et stadig snevrere informasjonsrom. Når mennesker mister tilgang til uavhengig informasjon, blir det vanskeligere å skille propaganda fra virkelighet og stadig lettere å manipulere den offentlige oppfatningen. Kanskje er den største faren ikke det vi blir fortalt – men alt det vi aldri får høre om.

Ull over øynene våre

Hvorfor har mennesker gjennom historien vært så villige til å stole på ledere som senere viser seg å misbruke makten de fikk? Todd Hayen utforsker hvordan autoriteter ofte fremstiller sine handlinger som nødvendige og velvillige, samtidig som befolkningen oppmuntres til å ignorere tegn på manipulasjon, overgrep og bedrag. Med historiske paralleller til autoritære regimer argumenterer han for at faren ikke først og fremst ligger i lederne selv, men i vår tilbøyelighet til å tro at makthavere alltid handler i vår interesse. Kanskje er den viktigste lærdommen fra historien at frihet ikke bevares gjennom tillit til autoriteter, men gjennom viljen til å stille spørsmål ved dem.

Hvorfor propaganda fungerer

Hvorfor er det så vanskelig å få mennesker til å endre mening, selv når de blir presentert for sterke bevis? Caitlin Johnstone argumenterer for at propaganda virker nettopp fordi den utnytter grunnleggende trekk ved menneskelig psykologi: vår tendens til å søke bekreftelse, forsvare egne overbevisninger og identifisere oss med stammen vi tilhører. Når verdensbilder først er etablert gjennom utdanning, medier og kulturell påvirkning, vil de ofte bli beskyttet av de samme mentale mekanismene som en gang hjalp våre forfedre å overleve. Derfor handler kampen for sannhet ikke bare om fakta, men også om tålmodighet, empati og evnen til å hjelpe mennesker med å se forbi fortellingene de har lært å stole på.

Hovedstrømsmedia var aldri objektiv

Kan vi stole på mediene når de samme mediene gang på gang har vist seg å videreformidle propaganda, skjule viktige historier og beskytte etablerte maktinteresser? Iain Davis argumenterer for at hovedstrømsmediene aldri har vært objektive, og at deres påståtte rolle som maktkritiske vaktbikkjer i stor grad er en myte. Når journalistikk i økende grad brukes til å forme holdninger fremfor å undersøke makt, blir kritisk tenkning viktigere enn noen gang. Kanskje er den mest verdifulle lærdommen ikke hvem vi skal stole på, men at vi bør være forsiktige med å stole blindt på noen som helst.

10 strategier for mediekontroll i følge Noam Chomsky

Hvorfor reagerer mennesker så ofte likt på de samme fortellingene, fryktene og politiske budskapene? Med utgangspunkt i Noam Chomskys analyse beskriver denne artikkelen ti strategier som angivelig brukes for å forme opinionen, styre oppmerksomheten og begrense befolkningens evne til kritisk tenkning. Fra distraksjon og følelsesmessig manipulasjon til skyldpåføring og kontroll over informasjon tegnes et bilde av et samfunn der påvirkning er langt mer systematisk enn mange er klar over. Hvis vi ønsker å tenke selvstendig, må vi først forstå hvordan våre tanker forsøkes påvirket.