Kan staten ha oppstått som en utilsiktet konsekvens av menneskelig samhandling snarere enn som et bevisst politisk prosjekt? I denne teksten presenterer Halvor Næss en teori om statens opprinnelse basert på evolusjonsbiologi, antropologi og politisk filosofi. Han argumenterer for at framveksten av de første bystatene gjorde det mulig å utøve kollektiv og planlagt makt uten personlig ansvar, ved hjelp av religiøse og senere byråkratiske autoriteter som fungerte som moralske skjold for beslutningstakerne. Med utgangspunkt i forskning om menneskelig aggresjon, statsdannelse og sivilsamfunn drøfter Næss hvordan denne mekanismen kan ha lagt grunnlaget for statlig maktutøvelse gjennom historien, og hvorfor moderne institusjoner fortsatt bygger på lignende former for ansvarspulverisering og sentralisert kontroll.
Verden fylles av stadig nye kriser, skandaler og dramatiske hendelser som kjemper om oppmerksomheten vår, men hva om det viktigste formålet er å holde oss distraherte, utmattede og splittede? I denne refleksjonen advarer Sylvia Shawcross mot å bli fanget i endeløse fortellinger som trekker mennesker inn i sinne, frykt og gjensidig fiendtlighet, mens de underliggende maktstrukturene fortsetter uforstyrret. Hun oppfordrer leseren til å bevare roen, tenke selv og ikke la seg drive til å feire andres lidelse eller demonisere mennesker som tenker annerledes. I en tid preget av kaos og manipulering kan kanskje den mest radikale handlingen være å holde fast ved sin egen menneskelighet.
Hundre år etter den russiske revolusjonen fortsetter kommunismen å ha sine forsvarere, til tross for de historiske erfaringene fra Sovjetunionen og andre sosialistiske stater. Artikkelen argumenterer for at sosialismen konsekvent har ført til økonomisk stagnasjon, undertrykkelse og maktkonsentrasjon, og viser til sammenligninger mellom blant annet Nord- og Sør-Korea, Øst- og Vest-Tyskland samt Kina og Taiwan. Forfatteren avviser påstanden om at tidligere kommunistiske regimer ikke representerte «ekte sosialisme», og hevder at slike utfall er en uunngåelig konsekvens av systemet selv. Med utgangspunkt i hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen rettes det også kritikk mot dagens intellektuelle og politikere som fortsatt romantiserer kommunismen.
Attentatforsøket mot Donald Trump i juli 2024 beskrives i denne artikkelen som et historisk øyeblikk med dype politiske og samfunnsmessige konsekvenser. Forfatteren trekker paralleller til tidligere attentater mot politiske ledere og setter hendelsen inn i en bredere historisk sammenheng preget av politisk vold, revolusjonære ideologier og økende polarisering. Artikkelen argumenterer for at dagens kanselleringskultur og ideologiske konflikter undergraver ytringsfrihet, toleranse og samfunnets stabilitet. Samtidig advares det om at den politiske utviklingen i USA og Vesten kan føre til mer uro, vold og ytterligere splittelse i årene som kommer.
Hvor stor betydning har skatt hatt for historiens utvikling? Med utgangspunkt i Charles Adams' bok *For Good and Evil: The Impact of Taxes on the Course of Civilization* undersøker denne artikkelen sammenhengen mellom beskatning, økonomisk vekst og samfunnsmessig forfall. Gjennom eksempler fra Romerriket, Spania, Russland og andre historiske stormakter presenteres argumentet om at lave skatter fremmer velstand, mens høye skatter kan hemme produktivitet og utvikling. Artikkelen diskuterer også hvordan skattepolitikk påvirker frihet, investeringer og statens rolle i samfunnet.
