Hunger Games samfunnet

Hva om valget vi får presentert som folkestyre i realiteten bare er en illusjon som skjuler hvor lite makt vanlige mennesker faktisk har? Hans Eirik Olav argumenterer for at Norge og Vesten for lengst har mistet reell selvråderett, og at politikk, medier, rettsvesen og internasjonale institusjoner i økende grad fungerer som redskaper for sentralisert kontroll. Artikkelen tegner et dystert bilde av et samfunn der demokrati, rettsstat og ytringsfrihet fortsatt omtales som levende verdier, mens de i praksis er uthult av teknokrati, økonomisk makt og politisk bedrag. Kanskje er den mest ubehagelige sannheten ikke at vi blir styrt, men at vi fortsatt tror vi velger våre egne lenker.

Ingen bryr seg om støvlene eksisterer...

Artikkelbilde

Hva om den største formen for kontroll ikke er sensur eller tvang, men evnen til å få mennesker til å tro på en virkelighet som aldri har eksistert? Med utgangspunkt i George Orwells «1984» utforsker denne teksten hvordan moderne samfunn i økende grad preges av fortellinger som ikke trenger å være sanne for å være effektive – de trenger bare å bli trodd. Når både offisielle og tilsynelatende opposisjonelle narrativer formes innenfor de samme rammene, blir det stadig vanskeligere å skille ekte motstand fra kontrollert opposisjon. Kanskje er den viktigste utfordringen i vår tid ikke å finne de riktige svarene, men å bevare evnen til å gjenkjenne sannheten når alt rundt oss forsøker å erstatte den.

Godt er ondt

Hva om mange av de moralske reglene vi lærer å respektere ikke først og fremst er laget for å beskytte mennesker, men for å beskytte makt? Denne tankevekkende teksten argumenterer for at samfunnets mest grunnleggende normer ofte ledsages av skjulte unntak som gjelder nettopp for dem som sitter på toppen. Tyveri blir til beskatning, vold blir til lovhåndhevelse og drap blir til krig – alt avhengig av hvem som utfører handlingen. Kanskje er det viktigste spørsmålet ikke hvilke regler som gjelder, men hvem som slipper å følge dem.