Tekst av ukjent forfatter, funnet i kommentarfeltet på følgende Derimot.no-artikkel: De som stjeler fra andre har vi navn på.

Trykk her for å lese sammendrag Hva om mange av de moralske reglene vi lærer å respektere ikke først og fremst er laget for å beskytte mennesker, men for å beskytte makt? Denne tankevekkende teksten argumenterer for at samfunnets mest grunnleggende normer ofte ledsages av skjulte unntak som gjelder nettopp for dem som sitter på toppen. Tyveri blir til beskatning, vold blir til lovhåndhevelse og drap blir til krig – alt avhengig av hvem som utfører handlingen. Kanskje er det viktigste spørsmålet ikke hvilke regler som gjelder, men hvem som slipper å følge dem.

Dette er den sanne historien til det som vanligvis kalles «moral».

Hvis du var den eneste tyven i verden, forestill deg hvor lett jobben din ville være være! Det ville ikke være låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord, ingen politi. Du kan bare ta ting og folk ville nok bare anta de mistet det.

På den annen side hvis alle i verden var tyver, da ville alle gjort det og alle ville sultet. Ingen ville skape mer enn de konsumerte i øyeblikket fordi det bare ville bli stjålet.

Så – hvis du ønsker å være en stor tyv – den største, kanskje – din beste strategi ville være å overbevise alle andre om å slutte å stjele – ikke fordi du mener tyveri er feil – du er tross alt en tyv – men fordi du ikke vil ha konkurransen!

Dermed finner de mest briljante tyvene opp «eiendomsrettigheter» for å gjøre tyveri enklere og mer lønnsomt.

Hvis alle er falsknere er penger verdiløse. Hvis du ønsker å være en stor falskner – kanskje den største – må ditt første skritt være å overbevise alle andre om at forfalskning er umoralsk, galt, ondt og må straffes.

Da må du overbevise alle om at din egen forfalskning er moralsk, god, dydig og må belønnes.

Dette er hva George Orwell kalte «dobbeltenkning».

For at vi skal akseptere slik galskap må våre sinn først bli brutt av indoktrinering. Av offentlige skoler.

Etikk, dyd, moral – disse ble ikke oppfunnet og påført fra et ønske om å spre godhet, men heller å avvæpne og gjøre andre til slaver. For å avvæpne og slavebinde deg.

Rekkefølgen er alltid den samme – oppfinn en universell standard for godhet oppførsel, og deretter skape et usynlig unntak for deg selv og dine venner ved å kalle det noe annet.

«DU SKAL IKKE STJELE!» — Ok, greit, tyveri er feil! Altså de som er inne makten må kalle deres tyveri «beskatning».

«DU SKAL IKKE DREPE!» — Ok, greit, drap er feil! Altså de som har makten må kalle drapene deres «kriger».

«INGEN KIDNAPPING!» — Ok, greit, kidnapping er feil! Altså de som er inne makten må kalle kidnappingene deres for «fengsling».

«VOLD ER FEIL!» — Ok, greit, bruk vold for å få det du ønsker er feil! Derfor må makthaverne kalle sin vold «straff» eller «lover».

Ser du mønsteret? Lag en universell moralsk regel, og skap deretter et unntak for deg selv og vennene dine.

Det er uunngåelig. Folk forsvarer moralske regler, og forsvarer deretter mest åpenbare brudd på de samme moralreglene.

Slik blir vi kontrollert. Slik blir vi propagandert. Dette er hvordan penger dør. Slik dør friheten.

Slik dør vi.

Hvis noen gir deg en moralsk regel er det første du må gjøre å undersøke ikke regelen, men unntaket. Hvem er ikke bundet av den regelen? Hvem får lov å gjøre det stikk motsatte? Det vil alltid være makthaverne – det er derfor moralske regler finnes. Enhver tenker som faktisk prøver å anvende universelle moralske regler anses universelt som sinnssyk, bisarr, latterlig – fordi formålet med universell moral er unntaket, bruddet.

Regjeringer avvæpner innbyggerne ved å nekte dem våpen, mens de beholder monstrøse våpen i statens hender.

Det er det samme med «moral».

Vi kan bare unngå fellene vi kan se.