Krig er det verste menneskeheten har skapt, og likevel styres verden av mennesker som stadig søker nye konflikter. I denne lidenskapelige teksten argumenterer Caitlin Johnstone for at kriger aldri handler om frihet, demokrati eller selvforsvar, men om makt, profitt og imperiale ambisjoner. Hun beskriver hvordan propaganda, medier og politiske institusjoner normaliserer krig og demoniserer alle som arbeider for fred. Samtidig er budskapet hennes klart: I en verden som stadig presses mot nye konflikter, er det fredsbevegelsen – ikke krigshisserne – som representerer fornuft og menneskelighet.
Europa står ifølge Edward Lozansky ved et historisk veiskille der valget står mellom diplomati og en stadig farligere konfrontasjon med Russland. Artikkelen argumenterer for at NATO-utvidelsen og flere tiår med amerikansk utenrikspolitikk la grunnlaget for Ukraina-krigen, mens dagens europeiske ledere forsøker å holde konflikten gående til tross for de enorme menneskelige og økonomiske kostnadene. Samtidig hevdes det at Donald Trumps tilbakekomst representerer en mulighet for fred, mens EU-elitene i økende grad satser på opprustning og videre eskalering. Lozansky mener løsningen ikke ligger hos politikerne, men hos Europas borgere, som må ta tilbake kontrollen og stoppe kursen mot en ny storkrig.
Krigen i Ukraina nærmer seg slutten, men de som bidro til å skape katastrofen ser nok en gang ut til å slippe unna uten ansvar. Caitlin Johnstone retter her skarp kritikk mot vestlige politikere, medier og utenrikspolitiske miljøer som hun mener bevisst provoserte frem konflikten og blokkerte muligheter for fred. Samtidig avviser hun forsøk på å legge skylden på enkeltpersoner som Zelensky, og argumenterer for at ansvaret strekker seg langt inn i maktapparatet i Washington, London og NATO. Når ukrainere fortsatt betaler prisen for krigen, spør Johnstone hvorfor arkitektene bak katastrofen aldri stilles til ansvar.
Ingen trussel mot menneskeheten er større enn atomvåpen, og risikoen for en katastrofal atomkrig har igjen blitt et tema i kjølvannet av krigen i Ukraina. Med utgangspunkt i de grusomme konsekvensene av Hiroshima og Nagasaki advarer denne artikkelen mot hvor ødeleggende moderne atomvåpen vil være dersom verdens atommakter havner i direkte konflikt. Forfatteren peker på faren for feilberegninger, eskalering og manglende diplomati mellom Russland og NATO, og understreker at konsekvensene kan bli globale. Derfor argumenteres det for at atomnedrustning og en sterkere internasjonal fredsbevegelse må være blant vår tids viktigste politiske oppgaver.
Roger Waters’ tale til FNs sikkerhetsråd er en kraftig appell mot krig, våpenkappløp og den politiske logikken som driver Ukraina-konflikten videre. Han fordømmer Russlands invasjon, men avviser samtidig påstanden om at krigen var uprovosert, og retter skarp kritikk mot alle stormakter som bruker vanlige mennesker som brikker i et geopolitisk spill. Med utgangspunkt i de stemmeløses perspektiv ber Waters om en umiddelbar våpenhvile og en slutt på den evige krigen som tapper verden for liv, ressurser og håp. Budskapet er enkelt: ikke ett ukrainsk eller russisk liv til bør ofres for maktspill og imperial ambisjon.
