Krig er det verste i hele verden. Det er det det mest sinnssyke som mennesker kan komme opp med. Det mest destruktive. Det mest traumatiserende. Det minst bærekraftige. Det som minst bidrar til menneskelig velstand.
Alt vi frykter mest blir normalt i et land herjet av krig. Død. Smerte. Lidelse. Voldtekt. Kaos. Usikkerhet. Å miste sine kjære. Å miste hjem. Å miste lemmer. Å leve i terror. Å bli angrepet. Å bli hjerneskadet. Å bli stilt overfor umulige valg. Alt vi skremmer oss selv med ved å se skrekkfilmer blir en realitet det ikke finnes noen fluktmulighet fra.
Krig skaper et mareritt som enhver fornuftig person ville ønske å unngå, med mindre det er absolutt helt nødvendig. Likevel styres vi av mennesker som aktivt søker krig. Som vil lyve og manipulere for å skape kriger. Som vil sverte og baktale alle taler for fred. Som aktivt vil kjempe mot alle alle fornuftige stemmer, kun for å fremme sin egen krigsagenda.
De forteller oss alltid at den nye krigen de ønker at vi skal kjempe handler om selvforsvar, eller om å frigjøre en undertrykt befolkning fra et tyrannisk diktatur, eller om å forhindre terrorisme, eller om å spre frihet og demokrati. Vanligvis forteller de oss at det handler om alle disse tingene.
Men det gjør det aldri. De lyver alltid. Alltid. De presser mennesker inn i de verste omstendighetene de kan oppleve her på jorden kun for makt og profitt. For å fremme de hegemoniske agendaene til imperiets ledere og for å fylle kassene til krigsprofitører. Det er alt det noen gang er. Alltid, alltid, alltid.
De sier hva de trenger å si og flytter de nødvendige sjakkbrikkene for å få krigen sin, og så sender de en gjeng stakkars idioter ut for å kjempe, og forteller løgner om at det de gjør er edelt og heroisk.
De sendes av gårde til et fremmed land, og så blir de fanget. De kan ikke flykte ut i villmarken fordi de ikke vet hvordan de skal overleve og ikke har noen måte å komme seg hjem på. De kan ikke be lokalbefolkningen om hjelp fordi lokalbefolkningen er deres ofre. De har ikke noe annet valg enn å enten slåss og drepe folk som aldri har gjort dem urett, eller legge ned våpnene og bli satt i bur som dyr.
Hvis de velger å kjempe, da er det beste scenarioet at de tilbringer resten av livet vel vitende om at de drepte andre mennesker som ville leve like mye som dem selv, og som hadde like mye rett til det. Alt fordi noen mennesker som allerede hadde altfor mye makt ville ha litt mer.
Det handler om de mest vanvittige og bakvendte ting du kan tenke deg. De mektigste individene i vår verden er mennesker som aktivt presser på at de verste tingene du kan tenke deg skal skje. Det er det stikk motsatte av hvordan ting burde være.
Likevel blir vi fortalt at det er normalt. Vi er oppdratt til å tro at dette bare er virkeligheten vi lever i, som vi bør forvente og akseptere, først av våre foreldre og lærere, og deretter av våre nyhetsmedier og av Hollywood. Krig blir aggressivt normalisert av forståsegpåere, propagandister og politikere, og entusiastisk glorifisert i filmer og dokumentarer.
De som ble tvunget eller lurt til å kjempe i disse vanvittige og voldelige arrangementene blir fremstilt som helter, og alle som er uenige i det blir fremstilt som respektløse og utakknemlige. De som presser på for fred blir fremstilt som forræderske gærninger som sikkert må ha en skjult lojalitet til hvilken som helst regjering imperiet prøver å sikte seg inn på denne gangen. De som antyder at det kan finnes en løsning utenom krig blir avfeid som infantile drømmere.
Og når krigen først har startet er det nesten umulig å stoppe den. Hele den politiske/medieklassen behandler krigen som den nye normalen, og enhver antydning om at det er på tide å avslutte ting blir sett på som ellevill og mistenkelig. Det er aldri på tide å avslutte krigen, fordi det ene eller det andre målet ennå ikke er oppnådd, eller fordi den ene eller den andre fraksjonen kan komme til makten hvis tropper trekkes ut, eller fordi den ene eller den andre maktløse gruppen kan lide dersom militæret vårt ikke der for å beskytte de.
Å avslutte en krig er like vanskelig som det er lett å starte en krig. Alle institusjonene som stilte seg perfekt opp for å få ballen til å rulle mot krig, forvandles plutselig til gigantiske tjæregroper av treghet når det gjelder å få slutt på konflikten. Krigsmakerne sier at krigen må fortsette av den ene eller den andre grunnen, politikerne støtter krigsmakerne, media støtter politikerne, og personen som sier at det er på tide å avslutte galskapen blir fremstilt som sinnssyke.
Men de er ikke de sinnssyke. De som presser oss mot krig er sinnssyke. Hele dette systemet er sinnssykt. Hele denne sivilisasjonen.
De som motstår presset mot krig er de som kjemper for fornuft. Det er de som prøver å snu galskapens tidevann og dra oss inn i en sunn verden.
Hvis dette er deg, ikke nøl. Ikke la krigshisserne true deg til taushet. Du har rett og de tar feil. La stemmen din tordne av selvtillit. La ingenting få deg til å vakle.
Salige er fredsmeglerne. Ikke la noen lure deg til å tvile på det du vet er sant.