Denne teksten handler om hvordan sensur, propaganda og informasjonskontroll brukes for å opprettholde makt, og hvorfor sannhet og motstand mot løgnen er så viktig. Med utgangspunkt i sitater og refleksjoner om tyranni, frykt og undertrykkelse understrekes det at løgnen er skjør, og at sannheten fortsatt er dens største trussel. Det enkleste steget for et modig individ er å ikke være delaktig i løgnen. Et ord med sannhet veier opp for et hav av løgner.
Hva er egentlig verdens mektigste våpen? Ikke stridsvogner, missiler eller atomvåpen, hevdes det her, men fortellingen – historien mennesker blir overbevist om å tro på. Denne teksten utforsker hvordan politiske, militære og samfunnsmessige prosjekter gjennom historien har vært avhengige av fortellinger som former hva mennesker oppfatter som sant, nødvendig og moralsk riktig. Når nok mennesker aksepterer den samme fortellingen, kan de fås til å støtte kriger, gi avkall på friheter eller akseptere tiltak de ellers ville ha avvist. Derfor blir kampen om fortellingene også en kamp om makten til å definere virkeligheten.
Hva skjer med et samfunn når løgnen ikke lenger er et avvik, men selve fundamentet for det politiske systemet? Med utgangspunkt i Aleksandr Solsjenitsyns refleksjoner om løgnens rolle i et samfunn spør denne artikkelen om dagens Norge i økende grad preges av et politisk skuespill der både makthavere og befolkning later som om demokratiet fungerer slik det blir fortalt. Valgløfter, politiske ritualer og fortellingen om «verdens beste land» settes opp mot en virkelighet preget av økende kontroll, fattiggjøring, korrupsjon og maktmisbruk. Kanskje begynner sann motstand ikke med store handlinger, men med det enkleste og vanskeligste steget: å nekte å delta i løgnen.
