Hva om klimakrisen ikke er en vitenskapelig realitet, men en politisk fortelling bygget på frykt, sensur og selektiv bruk av forskning? Denne artikkelen løfter frem klimaforskeren Gregory Wrightstone og andre kritikere av den rådende klimakonsensusen, som hevder at økt CO2 og moderat oppvarming har gitt betydelige fordeler for både matproduksjon, plantevekst og menneskelig velferd. Forfatteren argumenterer for at klimadebatten preges av systematisk undertrykkelse av avvikende stemmer, samtidig som politikere og medier bruker frykt for å legitimere stadig mer omfattende inngrep i menneskers liv. Dersom offentligheten fikk innsyn i de rå dataene bak klimafortellingen, hevdes det, ville hele grunnlaget for det grønne skiftet begynne å rakne.
Hvorfor klamrer så mange eksperter seg til den samme fortellingen, selv når nye data og erfaringer utfordrer den? I dette leserinnlegget argumenterer Kaj R. Nilsen for at svaret ikke først og fremst ligger i vitenskapen, men i menneskelig psykologi, prestisje og egeninteresse. Når karriere, status og sosial tilhørighet står på spill, blir det fristende å ignorere informasjon som truer etablerte oppfatninger, hevder han. Den virkelige utfordringen er derfor ikke mangel på fakta, men mangel på vilje til å følge sannheten dit den leder – også når konsekvensene er ubehagelige.
Hvorfor blir vitenskapelige studier som utfordrer den offisielle koronafortellingen møtt med sensur i stedet for debatt? Denne artikkelen viser til tysk forskning som fant en sammenheng mellom høy vaksinasjonsgrad og økt overdødelighet, samtidig som områder med lavere vaksinasjonsgrad kom bedre ut enn forventet. Forskerne etterlyser videre undersøkelser for å avklare årsakene, men ifølge artikkelen blir slike funn rutinemessig stemplet som desinformasjon og holdt unna offentligheten. Hvis tilliten til myndigheter og helseinstitusjoner skal gjenopprettes, må også forskning som stiller ubehagelige spørsmål få slippe til i det offentlige ordskiftet.
Er klimakrisen et vitenskapelig faktum, eller resultatet av en politisk og medieskapt fortelling? I dette innlegget retter Trond Vivelstad skarp kritikk mot det han beskriver som et stadig mer hysterisk klima-narrativ, der nær sagt alle værhendelser og klimavariasjoner forklares med menneskeskapte utslipp. Han argumenterer for at naturlige klimaendringer og jordens lange klimahistorie i stor grad ignoreres, samtidig som politikere og medier fremmer enkle forklaringer på komplekse fenomener. Spørsmålet han stiller er om klimadebatten først og fremst handler om vitenskap – eller om prestisje, politikk og ønsket om å kontrollere fortellingen.
Hvordan vet du egentlig at det du tror er sant faktisk er sant? Todd Hayen reflekterer over hvorfor mennesker så ofte blir skråsikre på komplekse spørsmål, selv når de fleste av oss er avhengige av andres forskning, ekspertise og fortolkninger for å forstå verden. Han argumenterer for at søken etter sannhet krever både ydmykhet og vilje til å tåle usikkerhet, samtidig som man må være åpen for at motparten kan sitte på informasjon man selv mangler. Kanskje er den viktigste friheten av alle ikke retten til å ha sterke meninger, men retten til å stille spørsmål ved dem – også sine egne.
Klimadebatten har i flere tiår vært preget av dramatiske advarsler om at verden står på randen av katastrofe, men hvor mange av disse spådommene har faktisk slått til? I denne artikkelen gjennomgår Ove Bengt Berg en rekke varsler fra politikere, aktivister og internasjonale organisasjoner som gjennom årene har hevdet at menneskeheten har bare få år igjen til å avverge klimakollaps. Samtidig peker han på tidligere tiders klimafrykt, feilslåtte prognoser og klimapanelets egne advarsler om begrensningene ved å forutsi et komplekst og kaotisk klimasystem. Spørsmålet som stilles er om klimahysteriet først og fremst drives av vitenskapelige fakta – eller av menneskets evige fascinasjon for dommedagsfortellinger.