EU-kommisjonen har varslet et nytt forbud mot enkelte kryptotjenester som en del av sanksjonene mot Russland. Martin Armstrong hevder at tiltaket ikke primært handler om sanksjoner, men om å gi myndighetene større kontroll over kapitalstrømmer og finansielle transaksjoner. Han peker på at Europa samtidig bygger ut digital identitet, rapporteringskrav og andre overvåkningsmekanismer som kan legge grunnlaget for fremtidig kapitalkontroll. Ifølge Armstrong viser historien at stater med økende gjeld og synkende tillit ofte søker større kontroll over privat kapital.
Attentatforsøket mot Donald Trump i juli 2024 beskrives i denne artikkelen som et historisk øyeblikk med dype politiske og samfunnsmessige konsekvenser. Forfatteren trekker paralleller til tidligere attentater mot politiske ledere og setter hendelsen inn i en bredere historisk sammenheng preget av politisk vold, revolusjonære ideologier og økende polarisering. Artikkelen argumenterer for at dagens kanselleringskultur og ideologiske konflikter undergraver ytringsfrihet, toleranse og samfunnets stabilitet. Samtidig advares det om at den politiske utviklingen i USA og Vesten kan føre til mer uro, vold og ytterligere splittelse i årene som kommer.
Hvorfor blir vitenskapelige studier som utfordrer den offisielle koronafortellingen møtt med sensur i stedet for debatt? Denne artikkelen viser til tysk forskning som fant en sammenheng mellom høy vaksinasjonsgrad og økt overdødelighet, samtidig som områder med lavere vaksinasjonsgrad kom bedre ut enn forventet. Forskerne etterlyser videre undersøkelser for å avklare årsakene, men ifølge artikkelen blir slike funn rutinemessig stemplet som desinformasjon og holdt unna offentligheten. Hvis tilliten til myndigheter og helseinstitusjoner skal gjenopprettes, må også forskning som stiller ubehagelige spørsmål få slippe til i det offentlige ordskiftet.
Artikkelen retter skarp kritikk mot venstreorientert økonomisk politikk, med særlig fokus på den norske regjeringens skattepolitikk og forslag om skjerpede utflyttingsskatter. Forfatteren argumenterer for at høye skatter, økt statlig kontroll og angrep på privat eierskap historisk har ført til økonomisk stagnasjon, kapitalflukt og samfunnsmessig forfall. Med eksempler fra antikkens Sparta, kommunistiske regimer og moderne vestlige land hevdes det at kollektivistiske ideologier står i konflikt med menneskets natur og undergraver innovasjon, velstand og individuell frihet. Teksten advarer om at dagens politiske utvikling kan få alvorlige konsekvenser for både kapitalismen og det vestlige samfunnet dersom kursen ikke endres.
