Herskerklassen fører krig mot matforsyningen

Klimakrisen fremstilles ofte som et vitenskapelig faktum og et globalt nødtilfelle, men denne artikkelen hevder at fortellingen i stor grad er drevet av finansielle og politiske interesser. Forfatteren argumenterer for at globale kapitalforvaltere, milliardærer, internasjonale organisasjoner og mediekonsern samarbeider om å fremme et narrativ som legitimerer omfattende inngrep i landbruk, energiproduksjon og matforsyning. Samtidig hevdes det at tradisjonelle bønder og matprodusenter utsettes for et stadig sterkere press, mens kunstig mat og industrielle alternativer løftes frem som fremtidens løsning. Artikkelen stiller spørsmål ved både klimavitenskapens premisser og motivene til aktørene som står bak den globale klimaagendaen.

Bill Gates lanserer melk fra fluelarver som barnemat midt i en konstruert matkrise

Bill Gates og andre globale milliardærer investerer milliarder i kunstig mat, laboratoriedyrkede produkter og nå også såkalt fluelarve-melk. Ifølge kritikerne handler dette ikke om klima eller bærekraft, men om kontroll over matforsyningen og nye profittmuligheter for en liten elite. Artikkelen ser nærmere på påstandene om at verdens rikeste aktører gradvis forsøker å erstatte tradisjonelt landbruk med patenterte alternativer. Samtidig stilles det spørsmål ved hvorfor disse løsningene fremstilles som fremtidens mat, mens elitene selv fortsetter å spise som før.

Si nei til globalt helsediktatur

Artikkelbilde

Erfaringene fra pandemiårene viste hvor raskt grunnleggende rettigheter kan settes til side når internasjonale helsemyndigheter og nasjonale politikere trekker i samme retning. Intensivsykepleier Birgit Lie Haugen advarer mot at nye WHO-avtaler og endringer i smittevernloven vil gi enda mer makt til overnasjonale organer og svekke nasjonal kontroll over helsepolitikken. Hun peker på nedstengninger, vaksinepress, sosial isolasjon og hemmelighold som eksempler på en utvikling som allerede har flyttet grensene for hva myndighetene kan pålegge befolkningen. Spørsmålet er hvor mye suverenitet og frihet nordmenn er villige til å gi fra seg før de sier stopp.

Hvorfor er et verdensstyre så ille?

Artikkelbilde

FNs bærekraftsmål presenteres ofte som universelt gode og ønskelige mål for verdens utvikling, men denne artikkelen stiller spørsmål ved både gjennomførbarheten og de politiske konsekvensene av prosjektet. Forfatteren argumenterer for at målene er så brede og uklare at de kan brukes til å legitimere nær sagt enhver politisk beslutning, samtidig som de mangler tydelige kriterier for suksess. Videre hevdes det at oppnåelsen av målene vil kreve omfattende global styring og en betydelig innskrenkning av nasjonal og individuell selvbestemmelse. Artikkelen konkluderer med at bærekraftsmålene i praksis fungerer som et politisk verktøy for økt sentralisering av makt snarere enn en realistisk plan for å løse verdens problemer.