Covid-perioden viste hvor raskt frykt, gruppepress og tillit til autoriteter kunne få vanlige mennesker til å vende seg mot naboer, venner og familiemedlemmer. Todd Hayen beskriver i denne artikkelen hvordan erfaringene fra denne tiden førte til et varig tap av tillit, særlig til dem som ikke bare fulgte myndighetenes påbud, men også aktivt støttet utestengelse og fordømmelse av andre. Med det ville vesten som metafor handler teksten om flokkmentalitet, selvstendig tenkning og erkjennelsen av at tillit ikke bør gis automatisk, men må fortjenes over tid.
12. mars 2020 bør stå igjen som en av de mørkeste dagene i nyere norsk historie. Det var dagen regjeringen Solberg stengte ned landet og satte i gang en periode preget av fryktpropaganda, vilkårlige smitteverntiltak, sosial kontroll, vaksinepress og grove inngrep i enkeltmenneskers frihet. Alt ble solgt inn som vitenskap og dugnad, men stadig mer peker mot at tiltakene bygget på panikk, maktmisbruk og politisk lydighet snarere enn fakta. Neste gang myndigheter og medier forsøker å skremme befolkningen til underkastelse, bør vi huske hva som skjedde – og nekte å la frykten styre oss igjen.
Var covid-pandemien en helsekrise – eller et påskudd for å gjennomføre en langt større politisk og økonomisk agenda? I dette forordet til boken «Covid-19: Den største svindelen i historien» argumenterer Vernon Coleman for at frykt, sensur og massevaksinering ble brukt til å innføre endringer som under normale omstendigheter aldri ville blitt akseptert av befolkningen. Han kobler pandemihåndteringen til globale maktstrukturer, internasjonale organisasjoner og en utvikling der individuelle friheter gradvis erstattes av stadig mer kontroll. Dersom Coleman har rett, var koronaårene ikke bare et historisk feilgrep, men et vendepunkt som avslørte hvor langt myndigheter og institusjoner er villige til å gå når frykt blir det viktigste politiske verktøyet.
Hva om nedstengningen av Norge ikke først og fremst skyldtes panikk, men bevisste valg tatt av mennesker som visste nøyaktig hva de gjorde? I ettertid har den offisielle koronafortellingen fått stadig flere sprekker, samtidig som sentrale dokumenter er blitt borte, kommunikasjon er slettet og myndighetene har sikret flere tiår med hemmelighold rundt beslutningene som ble tatt. Hvis alt handlet om feilvurderinger gjort i en kaotisk situasjon, burde man forvente åpenhet, selvkritikk og et oppriktig ønske om å lære av det som skjedde. Når det motsatte skjer, blir det naturlig å stille spørsmålet: Hva er det egentlig de ikke vil at offentligheten skal få vite?
Fant denne videoen på Koronatesten.no. Den viser hvordan man kan få mennesker til å gjøre de mest absurde ting bare man får de til å tro på fortellingen. I dette tilfellet var det fortellingen om det livsfarlige koronaviruset som skulle være verre enn svartedøden, pest og kolera kombinert, men som ikke var noe annet enn et eventyr... en ren svindel.
Hva om helsemyndighetene visste at sentrale koronatiltak manglet vitenskapelig grunnlag, men valgte å holde informasjonen skjult for offentligheten? Steve Kirsch mener lekkede dokumenter fra Robert Koch Institute i Tyskland avslører nettopp dette: at myndigheter og helseeksperter kjente til svakhetene ved både masker, nedstengninger og vaksinasjonsstrategien, samtidig som de presenterte et helt annet budskap utad. Dersom innholdet i dokumentene stemmer, rokker det ved selve fundamentet for den offisielle fortellingen om pandemien og reiser alvorlige spørsmål om forholdet mellom politikk, vitenskap og offentlig tillit. Når neste krise kommer, vil folk fortsatt tro på dem som beviselig holdt tilbake informasjon sist?
Covid-pandemien var aldri en reell pandemi, men en politisk og medisinsk konstruksjon bygget rundt PCR-testing, hevder Paul Elias Alexander. Han argumenterer for at viruset i hovedsak rammet svært gamle og sårbare mennesker, mens nedstengninger, skolelukkinger, sosial isolasjon og massevaksinering påførte samfunnet langt større skade enn sykdommen selv. Artikkelen retter skarp kritikk mot myndigheter, helsebyråkratier, medier og forskningsmiljøer, som anklages for å ha skapt frykt, undertrykt motstemmer og drevet fram tiltak uten vitenskapelig grunnlag. Hvis Alexander har rett, var ikke covid-årene først og fremst en helsekrise, men et av de største politiske og medisinske bedragene i moderne historie.
Hva om hele pandemifortellingen hviler på en grunnleggende feil antakelse – at det faktisk fant sted en pandemi? I denne oppsummeringen argumenterer PANDA for at verken dødelighetstallene, sykdomsforløpene eller de observerte mønstrene samsvarer med det man normalt ville forvente av en ekte global pandemi. Organisasjonen hevder at masseutbredt PCR-testing, feilklassifisering av dødsfall, politiske insentiver og en historisk propagandakampanje skapte inntrykket av en verdensomspennende helsekrise som i realiteten ikke eksisterte slik den ble fremstilt. Hvis premisset var feil fra starten av, må også de enorme samfunnsmessige konsekvensene av pandemihåndteringen granskes på nytt fra grunnen av.
Denne dokumentaren av exitWHO! tar et oppgjør med norske myndigheters koronahåndtering. Den går blant annet inn på fraværet av kritisk journalistikk, norske myndigheters mange brudd på grunnloven og avståelse av norsk suverenitet til WHO. Anbefales.
Professor Stefan Homburg retter her et frontalangrep mot koronatiltakene som preget Tyskland under pandemien, og hevder at de ble innført uten at de underliggende dataene rettferdiggjorde dem. Med henvisning til sykehusbelegg, dødelighet, luftveisinfeksjoner og erfaringene fra Sverige argumenterer han for at frykten for en ekstraordinær helsekrise ble skapt gjennom massetesting og politisk kommunikasjon snarere enn gjennom den kliniske virkeligheten. Homburg anklager politikere, medier, domstoler og fagmiljøer for å ha sviktet sine samfunnsoppgaver, samtidig som kritikere ble marginalisert og grunnleggende rettigheter satt til side. Til slutt stiller han spørsmålet mange fortsatt mener er ubesvart: Var tiltakene ment å beskytte befolkningen mot sykdom, eller å sikre etterlevelse av en politisk strategi som aldri ble gjenstand for reell gransking?