AI gjør det enklere og raskere å skrive kode, noe som reduserer verdien av ren teknisk gjennomføring alene. For å forbli relevant må utviklere forstå forretningen de bygger for, utvide kompetansen utover egen spesialisering og ta større eierskap til hele produktreisen. Fremtidens vinnere er ikke bare gode programmerere, men problemløsere som kombinerer teknologi, forretning og produktforståelse.
EU-kommisjonen har varslet et nytt forbud mot enkelte kryptotjenester som en del av sanksjonene mot Russland. Martin Armstrong hevder at tiltaket ikke primært handler om sanksjoner, men om å gi myndighetene større kontroll over kapitalstrømmer og finansielle transaksjoner. Han peker på at Europa samtidig bygger ut digital identitet, rapporteringskrav og andre overvåkningsmekanismer som kan legge grunnlaget for fremtidig kapitalkontroll. Ifølge Armstrong viser historien at stater med økende gjeld og synkende tillit ofte søker større kontroll over privat kapital.
Hvorfor stemte pandemiårene så godt overens med advarslene fra en økonomisk skole som utviklet sine teorier for over hundre år siden? Med utgangspunkt i tenkere som Mises, Hayek, Rothbard og Hazlitt argumenterer Robert W. Malone for at nedstengninger, pengeprinting, sensur, byråkratisk vekst og vaksinepåbud ikke var tilfeldige utslag av en krise, men forutsigbare konsekvenser av mekanismer som den østerrikske skolen har beskrevet i generasjoner. Fra formuesoverføringer til sentralisering av makt og undertrykkelse av dissens følger pandemihistorien et mønster disse tenkerne mente var innebygd i moderne stats- og byråkratistrukturer. Kanskje den viktigste lærdommen er at det som skjedde ikke var et historisk unntak – men et varsel om hva som skjer når kriser møter institusjoner som allerede er bygget for kontroll.
Krigen i Ukraina fremstilles i denne artikkelen som langt mer enn en regional konflikt – den beskrives som et avgjørende oppgjør mellom et vestlig finansielt maktsystem og en fremvoksende multipolar verdensorden. Forfatteren argumenterer for at Vesten ikke primært kjemper mot Ukraina eller Russland, men for å bevare et økonomisk system bygget på gjeld, finansspekulasjon og global dominans. Med støtte i analyser fra blant andre Alex Krainer hevdes det at dagens pengesystem er grunnleggende ustabilt, og at permanente kriger har blitt en nødvendig mekanisme for å holde det i live. Når Ukraina-prosjektet nå ser ut til å mislykkes, reises spørsmålet om vi samtidig er vitne til begynnelsen på kollapsen av hele den vestlige modellen.
Norge har forpliktet seg til å bruke over 215 milliarder kroner på støtte til Ukraina frem mot 2030, men hvor mye kunne disse pengene ha gjort for helsevesen, eldreomsorg, skoler og andre velferdstjenester her hjemme? Denne artikkelen setter de enorme summene i perspektiv og stiller spørsmål ved norske myndigheters prioriteringer i en tid hvor mange offentlige tjenester sliter med ressursmangel. Samtidig rettes det skarp kritikk mot den fortsatte støtten til Zelenskyj-regimet, som forfatteren mener har utviklet seg i autoritær retning og bidrar til å forlenge en krig som allerede er tapt. Hvor lenge skal norske politikere fortsette å sende milliarder ut av landet mens regningen til slutt havner hos norske skattebetalere?
Det amerikanske imperiet fremstilles ofte som en global forkjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter, men denne artikkelen argumenterer for at virkeligheten er en helt annen. Med utgangspunkt i Matt Kennards bok *The Racket* beskrives hvordan militærmakt, økonomisk dominans og politisk innflytelse brukes for å opprettholde et globalt imperium som samtidig undergraver både utenlandske samfunn og sin egen befolkning. Forfatteren hevder at endeløse kriger, militarisering og økonomisk utbytting har svekket USA innenfra og bidratt til sosialt forfall, økende ulikhet og demokratisk erosjon. Artikkelen advarer om at imperier som mister kontakten med virkeligheten ofte akselererer sin egen undergang, og spør om USA nå befinner seg i nettopp en slik fase.
Pfizer tjente titalls milliarder dollar under covid-årene, men skal likevel ha unngått å betale skatt ved hjelp av internasjonale selskapsstrukturer, skatteparadiser og omfattende lobbyvirksomhet. Artikkelen hevder at selskapets enorme inntekter i stor grad ble muliggjort gjennom offentlige midler og skattebetalerfinansierte programmer, samtidig som vanlige borgere og småbedrifter ikke nyter de samme fordelene. Forfatteren kobler dette til en bredere kritikk av legemiddelindustrien, der Pfizer anklages for å ha tjent enormt på produkter som fortsatt er omstridt av mange kritikere. Spørsmålet som reises er hvordan et selskap som har mottatt så mye offentlig støtte kan slippe unna både ansvar og skatt, mens regningen sendes tilbake til skattebetalerne.
En enkel historie om ti venner på restaurant brukes i denne artikkelen for å illustrere hvordan omfordeling og progressiv beskatning kan skape misnøye, konflikter og uventede konsekvenser. Gjennom et tankeeksperiment argumenteres det for at de som bærer den største delen av skattebyrden ofte blir møtt med krav om stadig større bidrag, selv når alle får det bedre. Historien setter søkelys på forholdet mellom skattepolitikk, insentiver og oppfatninger av rettferdighet. Til slutt stilles spørsmålet om hva som skjer når de som finansierer mesteparten av fellesskapet velger å trekke seg unna.
Hvor stor betydning har skatt hatt for historiens utvikling? Med utgangspunkt i Charles Adams' bok *For Good and Evil: The Impact of Taxes on the Course of Civilization* undersøker denne artikkelen sammenhengen mellom beskatning, økonomisk vekst og samfunnsmessig forfall. Gjennom eksempler fra Romerriket, Spania, Russland og andre historiske stormakter presenteres argumentet om at lave skatter fremmer velstand, mens høye skatter kan hemme produktivitet og utvikling. Artikkelen diskuterer også hvordan skattepolitikk påvirker frihet, investeringer og statens rolle i samfunnet.