Hundre år etter den russiske revolusjonen fortsetter kommunismen å ha sine forsvarere, til tross for de historiske erfaringene fra Sovjetunionen og andre sosialistiske stater. Artikkelen argumenterer for at sosialismen konsekvent har ført til økonomisk stagnasjon, undertrykkelse og maktkonsentrasjon, og viser til sammenligninger mellom blant annet Nord- og Sør-Korea, Øst- og Vest-Tyskland samt Kina og Taiwan. Forfatteren avviser påstanden om at tidligere kommunistiske regimer ikke representerte «ekte sosialisme», og hevder at slike utfall er en uunngåelig konsekvens av systemet selv. Med utgangspunkt i hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen rettes det også kritikk mot dagens intellektuelle og politikere som fortsatt romantiserer kommunismen.
