Kapitalisme

Hundre år etter den russiske revolusjonen fortsetter kommunismen å ha sine forsvarere, til tross for de historiske erfaringene fra Sovjetunionen og andre sosialistiske stater. Artikkelen argumenterer for at sosialismen konsekvent har ført til økonomisk stagnasjon, undertrykkelse og maktkonsentrasjon, og viser til sammenligninger mellom blant annet Nord- og Sør-Korea, Øst- og Vest-Tyskland samt Kina og Taiwan. Forfatteren avviser påstanden om at tidligere kommunistiske regimer ikke representerte «ekte sosialisme», og hevder at slike utfall er en uunngåelig konsekvens av systemet selv. Med utgangspunkt i hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen rettes det også kritikk mot dagens intellektuelle og politikere som fortsatt romantiserer kommunismen.

En enkel historie om ti venner på restaurant brukes i denne artikkelen for å illustrere hvordan omfordeling og progressiv beskatning kan skape misnøye, konflikter og uventede konsekvenser. Gjennom et tankeeksperiment argumenteres det for at de som bærer den største delen av skattebyrden ofte blir møtt med krav om stadig større bidrag, selv når alle får det bedre. Historien setter søkelys på forholdet mellom skattepolitikk, insentiver og oppfatninger av rettferdighet. Til slutt stilles spørsmålet om hva som skjer når de som finansierer mesteparten av fellesskapet velger å trekke seg unna.

Hvor stor betydning har skatt hatt for historiens utvikling? Med utgangspunkt i Charles Adams' bok *For Good and Evil: The Impact of Taxes on the Course of Civilization* undersøker denne artikkelen sammenhengen mellom beskatning, økonomisk vekst og samfunnsmessig forfall. Gjennom eksempler fra Romerriket, Spania, Russland og andre historiske stormakter presenteres argumentet om at lave skatter fremmer velstand, mens høye skatter kan hemme produktivitet og utvikling. Artikkelen diskuterer også hvordan skattepolitikk påvirker frihet, investeringer og statens rolle i samfunnet.

Hvorfor blir naturmedisin, vitaminer og billige behandlingsformer så ofte møtt med skepsis, mens legemidler og vaksiner får all oppmerksomheten? Dette innlegget setter dagens debatt om covid, vitamin D og alternative behandlingsmetoder inn i et historisk perspektiv, og hevder at legemiddelindustrien helt siden Rockefeller-epoken har arbeidet for å marginalisere konkurrerende medisinske tradisjoner. Samtidig pekes det på tette forbindelser mellom farmasiindustrien, næringsmiddelindustrien og mediene, der profitt fremstilles som en viktigere drivkraft enn folkehelse. Hvis helse virkelig er målet, hvorfor brukes det da stadig mer medisiner samtidig som befolkningen blir sykere for hvert tiår som går?