Frédéric Bastiat (1801-1850) var en fransk økonom, statsmann og forfatter. Han skrev mest i årene rett før, og umiddelbart etter, revolusjonen i februar 1848. Dette var en periode hvor Frankrike hurtig utvilket seg mot sosialisme. Som en stedfortreder for den lovgivende forsamlingen studerte og forklarte Bastiat hver sosialistisk feilslutning etterhvert som de dukket opp. Han forklarte hvordan sosialisme uungåelig vil degenerere inn i kommunisme. Men de fleste av hans landsmenn valgte å ignorere logikken hans.
Staten er den store fiksjonen hvor alle tror at de kan leve på bekostning av alle andre.
Sosialisme, som den eldgamle idéen som den har sitt utspring fra, blander sammen forskjellen mellom stat og samfunn. Som et resultat av dette, hver gang vi har insigelser på at noe skal gjøres av staten, da konkluderer sosialistene med at vi er motstandere mot at det skal gjøres i det hele tatt. Vi misliker statlig utdanning. Da sier sosialistene at vi er motstandere av utdanning. Vi protesterer mot statlig religion. Da sier sosialistene at vi ikke vil ha noe religion i det store og det hele. Vi protesterer mot statlig påtvunget likhet. Da sier de at vi er i mot likhet, og så videre og så videre. Det er nesten som at sosialistene skulle anklage oss for ikke å ville at folk skal spise mat, kun fordi vi ikke ønsker at staten skal dyrke korn.