Trykk her for å lese sammendrag Hvorfor er det så vanskelig å nå fram til mennesker som har låst seg fast i en bestemt fortelling om verden? Med utgangspunkt i Dietrich Bonhoeffers refleksjoner om dumhet argumenterer denne artikkelen for at den største trusselen mot sannhet og frihet ikke nødvendigvis er ondskap, men menneskers tendens til å avvise fakta som utfordrer deres etablerte verdensbilde. Erfaringene fra pandemiårene viste hvor raskt frykt, propaganda og gruppepress kunne forvandle rasjonelle diskusjoner til følelsesladde konflikter der kritiske spørsmål ble møtt med sinne og fordømmelse. Kanskje er den viktigste egenskapen i møte med vår tids fortellinger verken intelligens eller kunnskap, men motet til å undersøke egne overbevisninger og være åpen for at man kan ta feil.

Artikkelbilde

Dietrich Bonhoeffer var en tysk teolog og leder for den tyske bekjennelseskirkens kamp mot nazismen. Han ble arrestert den 5 april 1943 og hengt den 9 april 1945 for å ha deltatt i komplottet om å drepe Adolf Hitler. Mens han satt fengslet skrev han en rekke brev og papier, og noe av det han skrev om var hvordan dumhet er en større fiende av godheten enn ren ondskapsfullhet.

Dumhet er en større fiende av det gode enn ondskapsfullhet. Man kan protestere mot ondskap, den kan avdekkes og om nødvendig forhindres med makt. Ondskap bærer alltid i seg kimen til sin egen undergang ved at den i det minste gir mennesker en følelse av ubehag. Mot dumskapen er vi imidlertid forsvarsløse. Verken protester eller bruk av makt gjør noen nytte her: fornuft faller for døve ører, fakta som går i mot ens egne forhåndsvurderinger blir rett og slett ikke trodd - og i slike øyeblikk blir den dumme personen bare enda mer kritisk. Når fakta blir ugjendrivelige blir de bare skjøvet til side som uvesentlige, som tilfeldige. I alt dette er den dumme personen, i motsetning til den onde, fullstendig selvtilfreds, lett å irritere og blir farlig ved å gå til angrep. Av den grunn må vi utvise større forsiktighet når vi har med en dum person å gjøre enn en ondskapsfull en. Aldri igjen vil vi forsøke å overbevise den dumme personen med fornuft, for det er meningsløst og farlig.

Under "Sirkus Korona" oppførte mange mennesker seg helt forkastelig mot de som ikke godtok den offisielle fortellingen. Dessverre var det slik, slik Bonhoeffer og opplevde, at mange ble hysteriske og oppførte seg direkte fiendtlige mot de som ikke gjorde noe annet enn å forsøke å få til en nyansert debatt. For eksempel om man forsøkte å påpeke at munnbind ikke beskyttet mot noe, at PCR-testene var ubrukelige til å påvise smitte, eller at man kanskje ikke burde være så raske med å disse nye vaksinene... da ble man kalt for hensynsløs, konspirasjonsteoretiker, anti-vaxxer, idiot og beskyldt for å ville drepe bestemor. Politikere og andre offentlige personer var og ute og regelrett hundset og forfulgte de uvaksinerte.

Det var rett og slett helt absurd å være vitne til. Selv når man henviste til verdenskjente leger og eksperter, personer som som Pierre Corry, Karry Mulis, Vernon Coleman, Peter McCullough, Mike Yeadon, Arne Burkhardt, Sucharit Bakdis og mange flere (her i Norge var Halvor Næss en iherdig motstander av korona-diktaturet); da falt dette som regel for døve ører og ble avfeid som uvesentlig og kanskje til og med farlig informasjon. Desto mer rasjonelle argumenter man forsøkte å bruke, jo flere kilder man refererte til; desto større sinne ble man møtt med... akkurat som Bonhoeffer nok selv ble møtt med da han forsøkte å få det tyske folk til å se farene ved nazismen. Logikk og rasjonalitet fungerte rett og slett ikke.

Jeg tror ikke mennesker flest reagerer på denne måten fordi at de nødvendigvis er dumme (selv om noen mennesker dessverre er stokk dumme), men fordi at en kombinasjon av frykt, propaganda og naivitet fører til en slags mental kortslutning. Ingen liker nemlig å få utfordret sitt verdensbilde eller sin grunntanke. Ingen liker å få høre at det de hele livet har trodd var edelt og godt faktisk kan vise seg å være det stikk motsatte: ren løgn og kanskje til og med ondskap satt i system. De fleste mennesker er anstendige og hardtarbeidende, og vanlige anstendige mennesker kan ha vansker for å tro at andre (og spesielt deres ledere) kanskje vil de vondt. Mange av disse vil reagere med fornektelse fordi man da slipper å måtte endre sin grunntanke eller ta et oppgjør med sitt verdensbilde (noe som kan være en ubehagelig opplevelse).   

Dette er noe som kalles for kognitiv dissonans: det er den ubehagelige følelsen man får når man har to motstridende tanker i hodet samtidig, når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør. Eksempel: vi velger å gå med ansiktsmasker selv om vi innerst inne vet at dette ikke hjelper. Eller at vi følger politikernes instrukser selv om vi vet at de er noen løgnaktige hyklere som lyver på inn og utpust. "Nei de er nok ikke slik, de har nok bare en dårlig dag... vi må ikke være så strenge mot de."

Dessverre er dette å fornekte virkeligheten noe som ikke fungerer i lengden, før eller senere må man møte den ubehagelige sannheten. Som Ayn Rand en gang sa:

Vi kan ignorere virkeligheten, men vi kan ikke ignorere konsekvensene av å ignorere virkeligheten.

Så hva kan man gjøre i møte med ny informasjon som utfordrer ens eget verdensbilde. Hva kan man gjøre når man blir fortalt noe som stritter i mot ens egen overbevisning? Her er noen tips:

  1. Når noen forteller deg noe som går direkte i mot noe du tror på og du kjenner at du blir sint, forsøk da å tenke litt over hvorfor du kjenner slik sinne og/eller frustrasjon.
  2. Spør deg selv: kan personen som kommer med denne informasjon være inne på noe? Har denne personen noen grunn til å lyve for meg?
  3. Undersøk litt på egenhånd, sjekk om det vedkommende sier kanskje kan ha noe for seg.
  4. Husk at vi mennesker i møte med ny informsjon er veldig tilbøyelige til å sette stor lit til det første vi hører om et nytt tema.  
  5. Hva forteller øynene dine deg? Stemmer det jeg blir fortalt med den virkeligheten jeg observerer?

Videre når media og/eller politikere begynner å blåse opp en ny sak/hendelse, være det seg om en krig, et nytt virus, en ny klimakrise eller noe annet, da kan det være lurt å stille seg selv følgende spørsmål:

  1. Hvorfor viser nyhetsformidleren/politikeren oss denne informasjonen/rapporten?
  2. Hvilken interesse har de av å få oss til å tenke på en viss måte angående saken som blir presentert?
  3. Kan informasjonen i rapporten bli uavhengig bekreftet eller triangulert fra andre kilder?
  4. Hvem sitt synspunkt blir formidlet, og hvordan blir synspunktet presentert? Hvorfor?
  5. Hva slags språk blir brukt for å presentere saken?
  6. Hva får rapporten oss til å tenke om verden?
  7. Er vi enige med det som står i rapporten? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Avslutningsvis: Tørr å ha et åpent sinn! Vær modig nok til å utfordre ditt verdensbilde og dine egne grunntanker. Tenk over hvorfor du tror på det som du tror på. Kort fortalt: vær kritisk og nysgjerrig! Ikke bli det dumme mennesket som Dietrich Bonhoeffer snakket om.