
Det er ikke noe naturlig med dette. Slik ting er. Måten vi lever på. Hvis dette var den naturlige og sunne måten for menneskelig samfunn å eksistere på, da ville det ikke krevd fjell med propaganda for å holde det gående.
Uten store mengder mentale fortellinger som blir matet til oss av makthavere, da ville det aldri falle noen inn at det er en god eller normal idé å forplikte seg til angrepskriger på den andre siden av planeten, eller å støtte folkemord, eller å militarisere globalt med hundrevis av militære utposter rundt om i verden, eller for å fremme systemer som lar noen få mennesker ha alt for mye mens andre har altfor lite, eller for å ødelegge biosfæren vi er avhengige av for å overleve for aksjonærenes fortjeneste. Det ville aldri falle oss inn å akseptere disse tingene hvis vi ikke levde livene våre mettet i en ustoppelig floke av fortellinger som forklarer at vi burde akseptere de.
Vi lever på denne måten hele livet. Gjennom en masseskala psykologisk manipulasjon blir sinnet vårt vridd inn i vanvittige og unaturlige former for å sikre at vi tenker, snakke, handler, arbeider, bruker og stemmer på måter vi aldri ellers ville gjort, alt for å beholde hjulene til denne vanvittige og unaturlige dystopien. Hvis de mektige ikke kontrollerte de dominerende fortellingene om denne sivilisasjonen ville vi levd i en helt annen verden enn den vi lever i i dag.
Disse fortellingene er hvordan mennesker har en tendens til å havne i trøbbel. Disse tankehistoriene er det som driver oss til å hate, misbruke, skade og drepe våre medmennesker. Det er de som driver oss inn i en tilstand av angst selv i øyeblikk når kroppen vår er helt trygg og alle våre materielle behov blir dekket. Det er de som har overbevist mennesker til å marsjere ut og kjempe mot kriger og begå grusomheter gjennom tidene. Mesteparten av menneskelig lidelse oppstår har sitt utspring i slike tankehistorier.
Disse tankehistoriene er det som former denne sivilisasjonen. Den eneste grunnen til at makt eksisterer der den eksisterer, hvorfor nasjoner og deres grenser eksisterer som de gjør, hvorfor penger fungerer slik de fungerer, hvorfor lover skrives og etterleves; det er fordi vi alle har blitt enige om å tro en haug med opp fortellinger som sier at disse tingene er sanne. I morgen kan amerikanerne alle være enige om at Taylor Swift er den ypperste diktatoren i USA og at kobberpenger er den eneste formen for penger med noen verdi, og hvis nok mennesker trodde på disse fortellingene da ville disse fortellingene blitt virkelighet.
Det er kraften i fortellingen, og det er derfor mektige mennesker bruker så mye energi på å utnytte det. Gjennom fortellingens kraft kan vi bli overbevist om å samtykke til ting så absurde som at våpenleverandører bruker formuen deres til å drive lobbyvirksomhet for kriger og militarisme, noe som gir dem mer rikdom som de deretter kan bruke på mer lobbyvirksomhet. Eller jobbe førti timer i uken og tjene sjefen vår mye mer penger enn vi får betalt i et selskap som dreper økosystemet vårt, bare slik at vi kan gi lønnsslippene våre til en utleier for å bo i en bygning på den døende planeten vi ble født på, ene og alene fordi sjefen og utleieren tilfeldigvis fikk eie selskapet og bygget. Eller verdensledere som svinger armageddon-våpen mot hverandre.
Denne baklengse, sinnssyke sivilisasjonen ser bare normal ut for oss fordi den gjennom hele livet vårt har blitt bevisst normalisert gjennom godt kontrollerte fortellinger, utført av menneskene som drar nytte av den. Fortellingene styrer livene våre.
Uten disse tankehistoriene i hodet ditt ville du hatt ro med ting slik de er, og kroppen din ville kun trengt å få tilfredsstilt sine naturlige behov. Legg så til en haug med fortellinger og så har du plutselig ønsker, agendaer, fiender, sosial status, mål, utilstrekkelighet, stress, en smertefull fortid og en skremmende fremtid.
Det er mulig for den menneskelige organismen å leve uten troende fortellinger i skiftet i persepsjon som vanligvis kalles åndelig opplysning, og det er mulig for mennesker som helhet å droppe disse fortellingene som påtvinges oss av de mektige. Og akkurat som opplysning bringer med seg erkjennelsen av at den gamle måten å oppfatte faktisk var en unaturlig måte å operere på, vil oppvåkning fra dagens dominerende fortellinger tillate oss å bevege oss inn i en mye mer naturlig måte å eksistere med hverandre og med våre økosystemet på denne planeten.
Du kan kalle dette et høyt og uoppnåelig mål hvis du vil, men jeg snakker bare om den eneste tilpasningen som har noen sjanse til å styre arten vår bort fra utslettelse. Hver art treffer et overgangs- eller utryddelsespunkt på et tidspunkt i sin eksistens, og vi kommer til vår akkurat nå. Vi vil enten overskride vårt usunne forhold til fortellingen, eller vi vil utslette oss selv via atomkrig eller miljøødeleggelse.
Hvert tegn jeg ser akkurat nå tyder på at vi har muligheten til å gå begge veier.