Ukraina

Per april 2025 har Norge dermed gitt eller forpliktet seg til å gi totalt 215,7 milliarder kroner i støtte til Ukraina, fordelt over perioden 2022 til 2030. Hva godt kunne disse pengene blitt brukt til her i landet fremfor å sende de til et av verdens mest korrupte land? ChatGTP har svart.

For å ha ting på det rene: Det var USA, fra Bill Clinton til Joe Biden, som provoserte den ukrainske tragedien. NATO sin østlige ekspansjon førte til den blodigste militære konflikten i Europa siden andre verdenskrig, en konflikt som kan føre til en tredje verdenskrig. Det er nå opp til Europa sine innbyggere å si nei til denne galskapen.

Vi befinner oss i et avgjørende øyeblikk. På den ene sida er vi vitne til at korona-fortellingen kollapser, og på den andre sida ser vi en ny massepsykose oppstå rundt historia om krigen i Ukraina. Disse to fenomenene oppstår ikke tilfeldig på samme tid.

Hvis du er en av de som ønsker at ukrainere, mot sin egen vilje, skal fortsette å dø i denne krigen mens du selv sitter trygt hjemme og spiser snacks og publiserer innlegg på internett, da er du et monster.

Ukrainske tap og ødeleggelsen av militær maskinvare øker, noe som flytter utmattelsesratene ytterligere til Russlands fordel. Den raske økningen i tap hos den tapende siden er et veldig vanlig fenomen mot slutten av en krig, hvor et vanlig eksempel er i sluttfasen av andre verdenskrig hvor tyske tap økte dramatisk. I en utmattelseskrig vil tapene naturlig nok øke når krigsmaskinen har nådd bristepunktet. Soldater har svakere strategiske posisjoner, det er mangel på ressurser, forsyningskjeder forsvares ikke tilstrekkelig, kommunikasjon bryter ofte sammen, og det er et sammenbrudd i moralen. Når kollapsen først begynner har den ofte en kaskadeeffekt.

Sjokk burde ikke være ordet, men når tredje verdenskrig bryter løs vil mange som nå sover få sjokk. Krigen har allerede startet, men dens fulle raseri og ødeleggelse er rett rundt hjørnet. Når den gjør det vil Tonys enestående skjebne i West Side Story være skjebnen til utallige millioner. Det er en gresk tragedie forårsaket av den forferdelige hybrisen til USA, dets NATO-medskyldige, og folkemordsstaten Israel og de sionistiske terroristene som styrer den.

Kreml har en utrolig manglende evne til å konfrontere virkeligheten. Peter Koenig forklarer at NATO nå har invadert Russland ved å gå inn i Kursk, og Kreml later fortsatt som om de er involvert i en begrenset grensekonflikt med Ukraina i Donbas. Faktisk er Kreml så fjernet fra virkeligheten at Russlands ledere ikke var i stand til å forestille seg at en NATO-ledet og NATO-utstyrt styrke ville krysse inn i selve Russland, så de lot Kursk-regionen ble stående helt ubeskyttet.

Bruken av NATO-våpen for å angripe Russland er et kontroversielt tema på grunn av tvetydigheten om NATOs rolle. Det vanlige argumentet fra de vestlige politiske media-elitene er at Ukraina ble angrepet i en uprovosert russisk invasjon, og at NATO har all rett til å hjelpe Ukraina med våpen for å forsvare seg selv. Dette er en tiltalende fortelling som tjener formålet med å produsere samtykke fra publikum til å sende våpen verdt milliarder av dollar for å bekjempe Russland. Hvis man aksepterer denne fortellingen anses det til og med å være umoralsk å legge restriksjoner på Ukraina når det gjelder hvor disse våpnene brukes, ettersom landet korrekt kjemper for sin overlevelse. Problemet med denne fortellingen er at NATO ikke er en passiv ikke-deltaker i denne krigen.

Etter å ha utmattet det ukrainske militæret åpnet Russland en annen front i Kharkov for å ytterligere strekke den utarmede ukrainske hæren. Ukrainas Kursk-offensiv er et risikabelt trekk fordi det forutsigbart kommer til en ekstremt høy pris. Menn og maskiner blir ødelagt i det fri og uten pålitelige forsyningslinjer og territoriet ikke kan holdes. Disse troppene kunne ha blitt brukt til å forsvare smuldrende frontlinjer i Donbas.

Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge som spesialiserer seg på russisk utenrikspolitikk, utfordrer den dominerende fortellingen om at NATO-kartellets handlinger er drevet av et genuint ønske om å «hjelpe» Ukraina. I stedet argumenterer han for at disse handlingene er en del av en bredere vestlig og geopolitisk strategi rettet mot å motarbeide Russland.