Psykologi

Vi befinner oss i et avgjørende øyeblikk. På den ene sida er vi vitne til at korona-fortellingen kollapser, og på den andre sida ser vi en ny massepsykose oppstå rundt historia om krigen i Ukraina. Disse to fenomenene oppstår ikke tilfeldig på samme tid.

Har noen andre lagt merke til merkelige ting som skjer? Merkelige ting som virker malplasserte? Slik som flere hendelser med rar kjøring eller at du ser flere ambulanser eller brannbiler i nabolaget? Det har jeg. Men jeg vet ikke om det bare er på grunn av min paranoia. Som forberedelse til denne artikkelen gjorde jeg et Yandex-søk med søkeordene: "Er personlighet og kognitiv funksjon påvirket av Covid-vaksinen?"

De siste årene har for Vesten vært år med feilvurderinger. Store ting ble planlagte og satt i verk, og feilet. Alle krigene, alle sanksjonene, alle «initiativ» på hjemmebane og økonomisk, og alt av respons på det motstanderne har gjort feiler, eller har allerede feilet. Faktisk har det nå blitt slik at alle foretakene til Vesten nesten garantert vil feile. Dette har fått mange til å klø seg i skallen – de kan rett og slett ikke forstå hvordan dette kan skje.

Det er så mye som skjer som vi ikke vet om. Som jeg har sagt før, har vi definitivt nådd det kritiske punktet med å være et «lukket system.» Hovedstrømsmedia er med på det, så de kontrollerer informasjonsflyten. Ingen vet hva som skjer med mindre de bokstavelig talt ser det eller opplever det. Det er fascinerende hvordan hvis du ikke mottar pålitelig informasjon om hva som skjer, vet du egentlig ikke i det hele tatt. . . selv i ditt eget nabolag. Husk at sovjeterne kunne komme til en bygård og frakte folk bort og ingen der ville vite om det, KANSKJE én person, personen som bodde ved siden av, men dét er det. De ville bare forsvinne. Og bare de som KJENTE dem ville visst om det.

Vi vet at de lyver, de vet at de lyver, de vet til og med at vi vet at de lyver, vi vet også at de vet at vi vet at de og lyver, de vet selvsagt at vi absolutt vet at de vet at vi vet at de også lyver, men fortsatt lyver de. I vårt land har løgnen ikke bare blitt en moralsk kategori, men selve grunnmuren til landet.

Jeg synes det er merkelig at folk ikke forstår at de som utøver ondskap historisk sett alltid anstreng seg for overbevise folk generelt om at det de gjør ikke er ondt, men faktisk bra for dem. Det har ikke vært noen unntak til denne regelen opp gjennom historien - ihvertfall ikke noen unntak som jeg er klar over. Jeg sier ikke at hver leder opp gjennom historien har vært ond, men de som var det har vanligvis vært konspirerende.

Det finnes en klinisk terminologi i psykologien, som på folkemunne kan beskrives med uttrykket "jeg tror jeg blir gal". Dette kalles "kognitiv dissonans". Jeg har faktisk sett dette begrepet dukke opp oftere de siste par årene, og det ser nå ut til å ha blitt en ganske vanlig ytring. Jeg er ikke sikker på om jeg vil bruke begrepet riktig i denne artikkelen, fordi det i sin reneste form beskriver en kognitiv funksjonsfeil som oppstår når en person skaper en historie i tankene deres som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Det er forferdelig mye 'jeg vet at jeg har rett' prat som går rundt på begge sider. Jeg er bare nysgjerrig: hva gjør deg så sikker på at du har rett? Og hva gjør de andre så sikre på at de har rett? Hvorfor kan alle som har tatt et bastant standpunkt angående alt dette være så forbannet sikre på at de har rett? Enda viktigere, hvorfor insisterer de på å nedverdige alle som ikke er på samme side som de selv er på? Med mindre du er Einstein eller noe, da er jeg sikker på at du (som resten av oss) og trenger å hente mesteparten av informasjonen din fra en annen kilde.

Noam Chomsky er en av de mest respekterte intellektuelle i verden. New York Times sa at han er den viktigste tenkeren i vår nåværende epoke. En av de store tingene han har gjort, er å bringe ut i lyset og analysere ulike strategier for mediekontroll som brukes i dag i verden. Chomsky skrev et pedagogisk stykke som oppsummerte strategiene for mediekontroll. Mens hans tanker om temaet er dype og komplekse, oppsummerte han det i enkle, tilgjengelige vilkår med det formålet å utdanne og opplyse folk.

Enda et særtrekk ved menneskelig atferd er tilbøyeligheten til å følge ledere uten mye gransking av hvem denne lederen egentlig er. Dette gjelder ikke bare politiske ledere, men og forelskelser i enhver form for autoritet (leger) eller til og med kjendiser. Dette kan tilskrives tapet av en sann gudsfigur i vår nåværende samtidskultur. Da Gud var konge var han virkelig konge, selv over de jordiske kongene som var blitt utnevnt basert på slektslinjer. Det var på den tiden ingen måte å virkelig forstå hva Gud kunne VÆRE, så de fant opp ting, og startet med at Gud ble forestilt som en gammel hvitskjegget mann som satt på en trone. Han ble til og med plassert på en sky.