Klima

Hva om klimakrisen ikke er en vitenskapelig realitet, men en politisk fortelling bygget på frykt, sensur og selektiv bruk av forskning? Denne artikkelen løfter frem klimaforskeren Gregory Wrightstone og andre kritikere av den rådende klimakonsensusen, som hevder at økt CO2 og moderat oppvarming har gitt betydelige fordeler for både matproduksjon, plantevekst og menneskelig velferd. Forfatteren argumenterer for at klimadebatten preges av systematisk undertrykkelse av avvikende stemmer, samtidig som politikere og medier bruker frykt for å legitimere stadig mer omfattende inngrep i menneskers liv. Dersom offentligheten fikk innsyn i de rå dataene bak klimafortellingen, hevdes det, ville hele grunnlaget for det grønne skiftet begynne å rakne.

Klimakrisen fremstilles ofte som et vitenskapelig faktum og et globalt nødtilfelle, men denne artikkelen hevder at fortellingen i stor grad er drevet av finansielle og politiske interesser. Forfatteren argumenterer for at globale kapitalforvaltere, milliardærer, internasjonale organisasjoner og mediekonsern samarbeider om å fremme et narrativ som legitimerer omfattende inngrep i landbruk, energiproduksjon og matforsyning. Samtidig hevdes det at tradisjonelle bønder og matprodusenter utsettes for et stadig sterkere press, mens kunstig mat og industrielle alternativer løftes frem som fremtidens løsning. Artikkelen stiller spørsmål ved både klimavitenskapens premisser og motivene til aktørene som står bak den globale klimaagendaen.

Klimakrisen fremstilles som et ubestridelig vitenskapelig faktum, men Martin Durkin hevder at hele fortellingen hviler på politikk, økonomiske interesser og systematisk undertrykkelse av kritiske stemmer. Han argumenterer for at mange av de mest dramatiske klimaspådommene har slått feil, samtidig som forskningsmiljøer, myndigheter og en voksende styringsklasse har sterke insentiver til å opprettholde alarmismen. Ifølge Durkin handler klimadebatten i stadig mindre grad om vitenskap og i stadig større grad om makt, skatter, reguleringer og sosial kontroll. Det virkelige slaget står derfor ikke om klimaet, men om hvem som skal styre samfunnet og på hvilke premisser.

Er klimakrisen et vitenskapelig faktum, eller resultatet av en politisk og medieskapt fortelling? I dette innlegget retter Trond Vivelstad skarp kritikk mot det han beskriver som et stadig mer hysterisk klima-narrativ, der nær sagt alle værhendelser og klimavariasjoner forklares med menneskeskapte utslipp. Han argumenterer for at naturlige klimaendringer og jordens lange klimahistorie i stor grad ignoreres, samtidig som politikere og medier fremmer enkle forklaringer på komplekse fenomener. Spørsmålet han stiller er om klimadebatten først og fremst handler om vitenskap – eller om prestisje, politikk og ønsket om å kontrollere fortellingen.

Hetebølger, skogbranner og klimakatastrofer dominerer nyhetsbildet, men hvor mye av dette er fakta og hvor mye er fryktskapende journalistikk? Denne artikkelen samler forskning, analyser og kilder som utfordrer de mest dramatiske påstandene om menneskeskapte klimaendringer og forestående klimakollaps. Samtidig stilles det spørsmål ved hvorfor mediene nesten utelukkende slipper til én side av debatten. Før du lar deg skremme av dommedagsoverskriftene, kan det være verdt å se hva den andre siden faktisk har å si.

Klimadebatten har i flere tiår vært preget av dramatiske advarsler om at verden står på randen av katastrofe, men hvor mange av disse spådommene har faktisk slått til? I denne artikkelen gjennomgår Ove Bengt Berg en rekke varsler fra politikere, aktivister og internasjonale organisasjoner som gjennom årene har hevdet at menneskeheten har bare få år igjen til å avverge klimakollaps. Samtidig peker han på tidligere tiders klimafrykt, feilslåtte prognoser og klimapanelets egne advarsler om begrensningene ved å forutsi et komplekst og kaotisk klimasystem. Spørsmålet som stilles er om klimahysteriet først og fremst drives av vitenskapelige fakta – eller av menneskets evige fascinasjon for dommedagsfortellinger.

En samling av lenker til ulike nettsteder, både engelske og norske.