Denne artikkelen av Edward Lozansky, oversatt til norsk, er hentet fra Consortium News: It’s Up to Europe’s Citizens. Han sier her at det er opp til oss, folket i Europa, å si nei til krig. Det er opp til oss å kaste ut krigshisserne og ta kontrollen tilbake over våre land. Gi fred en sjanse.

For å ha ting på det rene: Det var USA, fra Bill Clinton til Joe Biden, som provoserte den ukrainske tragedien; og nå er det opp til europeerne å stoppe den.

NATO sin østlige ekspansjon førte til den blodigste militære konflikten i Europa siden andre verdenskrig, en konflikt som kan føre til en tredje verdenskrig.

Donald Trump i sin første periode prøvde å komme seg ut av denne krisen, bare for å bli utsatt for Russiagate-«skandalen», samt to mislykkede riksrettsforsøk ledet av det todelte amerikanske krigspartiet.

Til slutt lyktes de og tok tilbake makten, og la til rette for Joe Bidens 2020-seier med forskjellige manipulasjoner. Dette inkludert å produsere et brev, signert av de topp 51 pensjonerte amerikanske etterretningsoffiserer, som løy om at det var Russland som stod bak det kriminelle innholdet på Hunter Bidens bærbare datamaskin, og som impliserte faren.

I historiebøkene bør navnet Antony Blinken nevnes som arkitekten bak dette brevet, og andre av demokratenes utenrikspolitiske innspill.

Trumps sin overveldende seier i 2024 – til tross for mer enn 100 søksmål, trettifire domfellelser, anklager om svindel, valgundergraving og hindring som kunne ha gitt ham 187 år i fengsel, pluss to drapsforsøk – ser ut til å være bestemt av skjebnen slik at han kan avslutte Ukraina-krigen (samtidig som han tillot mer vold i Midtøsten).

Trumps sin valgseier ser ut til å vise at amerikanere, i økende antall, forstår farene ved landets endeløse kriger for å bevare sitt globale hegemoni, inkludert over Ukraina. Målet var ikke å opprettholde et ikke-eksisterende demokrati i et av Europas mest korrupte land, men å påføre det atomvæpnede Russland et strategisk nederlag.

Man bør legge til at vi snakker om et Russland som siden slutten av 1980-tallet har ønsket full integrasjon med Vesten, bare for å bli uhøytidelig avvist.

Med Trumps tilnærmelser for fred har ledelsen i EU grepet krigsknappen fra Washington og presser febrilsk på for å holde konflikten i gang.

Sjefen for Tysklands føderale etterretningstjeneste, Bruno Kahl, har uttalt rett frem at «hvis krigen i Ukraina varte i fem år til ville Europa blitt tryggere».

Dette demonstrerer det ynkelige nivået som det europeiske demokratiet har sunket til, inkludert forsøk på å forhindre seire til politiske partier og kandidater som er uenige i krigsagendaen, for eksempel i Romania.

Ved siden av den franske presidenten Emmanuel Macron, med 75 prosent mistillit, er en annen krigsforkjemper den britiske statsministeren Keir Starmer, med 66 prosent mistillit. Begge kan bli overskygget av Tysklands krigsaktivist Friedrich Merz, den sittende kansleren, som har en massiv plan om å låne hundrevis av milliarder av euro til opprustning, og erklærer at "Tyskland er tilbake og gir sitt store bidrag til forsvaret av frihet og fred i Europa."

Planen hans trenger fortsatt endringer i den tyske grunnloven og Forbundsdagens godkjenning. Hvis det til slutt blir vedtatt, da vil det markere en historisk reversering fra tiår med finanspolitisk og militaristisk tilbakeholdenhet etter Tysklands nederlag i den andre verdenskrig.

I hovedsak ville det være en del av en annen geopolitisk reversering som skjer nå, nemlig overgangen til Yalta, U.S.S.-British-U.S.S.R. anti-Nazi Tyskland-alliansen inn i Brussel, Britisk-EU-Ukraina anti-Russland-alliansen med alarmerende, potensielle konsekvenser i en kjernefysisk tidsalder.

Macron, den nåværende selverklærte EU-krigslederen, vet åpenbart at under andre verdenskrig, etter slaget om Frankrike i 1940, kjempet et nazistisk samarbeidsregime, Vichy France, mot de allierte styrkene og måtte til slutt overgi gi tapt.

Han vet kanskje også at den franske Charlemagne-brigaden, den 33. Waffen-grenadierdivisjonen til SS Charlemagne, kjempet mot sovjetiske styrker, og deltok i slaget ved Berlin i april–mai 1945. Det var blant de siste aksestyrkene som overga seg.

Når det gjelder USAs rolle nå kan man ikke være sikker. Trump sier at han vil at USA skal fungere som en fredsmegler. Men det amerikanske bipartiske krigspartiet er fortsatt mektig, selv blant republikanere.

Og hvem vet hva som vil skje om fire år hvis den planlagte EU-krigsmaskinen faktisk er sterk nok til å handle på egen hånd.

Overlevelse kan skje hvis europeere, som ser hvor dette er på vei, tar demokratiet på alvor igjen kaster ut militaristene som driver Europa – og kanskje verden – mot en katastrofe.

Edward Lozansky er president og grunnlegger av det amerikanske universitetet i Moskva og U.S.-Russia Forum. Han er også professor ved Moscow State og National Research Nuclear University.

Synspunktene som uttrykkes er utelukkende forfatterens og kan eller ikke gjenspeile synspunktene til Consortium News.